Redigerer Marinejegerkommandoens historie (avsnitt)

== Fra 1972 og frem til opphøret av den kalde krigen ==
Marinejegerlaget flyttet fra Haakonsvern til Ramsund i 1972 og ble operativt underlagt Forsvarskommando Nord-Norge (FKN). Det stående marinejegerlaget var i Ramsund (Marinejegerlag/Forsvarskommando Nord-Norge, MJL/FKN), mens oppsettingssted for marinejegerne på mobiliseringsstatus ble Haakonsvern.<ref name=":8" /> I den første tiden etter flyttingen bisto marinejegerne minedykkerne med blant annet uskadeliggjøring av sprenglegemer, leting etter savnede og med assistanse ved drukningsulykker.<ref name=":42" /> Marinejegerlaget spilte ofte angriper under øvelser og motstanderne var operative enheter fra hele Forsvaret.<ref name=":35" /> Disse øvelsene omfattet også Sør-Norge, selv om virksomheten primært skulle være i Nord-Norge.<ref name=":35">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=140|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Marinejegerne trente også ofte på angrep av beredskapsfort og marinefartøy.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=140-141|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Den årlige FLOTEX-øvelsen for Marinens fartøy foregikk i farvannene fra Trondheim og nordover, og fra begynnelsen av 1970-tallet ble denne øvelsen en gjenganger for Marinejegerlaget.<ref name=":46">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=141|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Å forbli uoppdaget var suksesskriteriet, og marinejegerne benyttet derfor både fremkomstmidler på og i sjø, samt på land og i luften.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=142|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Kobben-klassen ubåtene ble benyttet av marinejegerne siden 1960-tallet, og på 1970-tallet var det ingen andre ubåter i NATO som var bedre egnet til landsetting av marinejegere.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/688640832|tittel=Sjøforsvaret i krig og fred : langs kysten og på havet gjennom 200 år|etternavn=Terjesen|fornavn=Bjørn|dato=2010|utgiver=Fagbokforlaget|år=|isbn=9788245010145|utgivelsessted=Bergen|side=427|sider=|kapittel=|oclc=688640832|sitat=}}</ref> Bruken av ubåt, helikoptre og fallskjermdropp gav marinejegerne større militærstrategisk effekt.<ref name=":43" />

Samarbeidet med de amerikanske og britiske spesialstyrkene ble et politisk problem.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=118-121|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> I 1962 ankom 50 amerikanske spesialsoldater med ubåt og fallskjerm med intensjon om å praktisere norsk og å trene på å bygge opp lokale geriljastyrker ved bruk av sivile nordmenn.<ref name=":41">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=119|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Et annet problem var at noen av de norsktalende amerikanske spesialsoldatene etablerte kontakt med sivilbefolkningen og utpekte sosialister og fagbevegelsen som sine fiender.<ref name=":41" /> Med bakgrunn i dette utsatte daværende statsminister Bratteli øvelse Frog fra 1971 til 1972 - en nyetablert militærøvelse for innsetting av amerikanske spesialstyrker på Vestlandet ved bruk av ubåter og overflatefartøy.<ref name=":41" /> Regjeringens sikkerhetsutvalg flyttet senere også tidspunktet for gjennomføringen av øvelsen i 1972 slik at den ikke kolliderte med EF/EU-avstemningen dette året.<ref name=":41" /> US Navy SEALs hadde årlige treningsopphold i Norge fra 1974, men både utenriksminister Frydenlund, statssekretær og senere statsminister Stoltenberg og deler av Forsvarets Overkommando, var skeptiske til de utenlandske spesialstyrkenes tilstedeværelse i Norge gjennom 1970-tallet.<ref name=":41" /> Skepsisen var fremtredende politisk og innad i Forsvaret allerede fra 1960-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=118-119|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Årsaken til dette var blant annet Vietnamkrigen og at både britiske og amerikanske spesialstyrker øvde selvstendig i Norge uten tydelig norsk kontroll.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=119-121|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Dermed ble samtrening med utenlandske spesialstyrker i Norge et eget argument for å opprette/videreutvikle norske spesialstyrker, slik at en kunne forhindre ukontrollert, utenlandsk militær virksomheten i landet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=121|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref>

Generalløytnant Tønne Huitfeldt var øverstkommanderende i Nord-Norge fra 1977 til 1981, og implementerte marinejegerne og fallskjermjegerne i forsvaret av Nord-Norge fra siste halvdel av 1970-tallet. Marinejegerne fikk ansvaret for kystovervåkning av Nord-Norge, mens fallskjermjegerne fikk ansvaret for å operere langs landegrensene.<ref name=":43" /> Huitfeldt fokuserte på trening med helikopter og fly, samt på styrket samvirke og koordinering med tilsvarende utenlandske styrker.<ref name=":43">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=148|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Marinejegerlaget fikk tildelt nytt, langtrekkende sambandsutstyr (AN/PRC-111) etter denne implementeringen, som tillot marinejeger-observasjonspostene (OP-ene) å operere tryggere og lengre inne bak fiendens linjer enn tidligere.<ref name=":40">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=149|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> På samme tid opprettet Forsvarskommando Nord-Norge en egen UMO-celle (ukonvensjonelle militære operasjoner) som skulle utføre planlegging av oppdrag, og lede både norske og utenlandske spesialstyrker, når disse deltok i fellesoperasjoner innenfor øverstkommanderendes område.<ref name=":44" /> Det var vanlig å aktivisere cellen under øvelser. En marinejegeroffiser bemannet senere cellen fast, og en offiser fra Hærens jegerskole gjorde tilsvarende ved UMO-hovedkvarteret i Sør-Norge.<ref name=":44" /> Marinejegerlaget deltok årlig på de større vinterøvelsene i Nord-Norge fra midten av 1970-tallet.<ref name=":46" />

Samarbeid med utenlandske spesialstyrker pågikk og videreutviklet seg i hele perioden fra 1960-tallet, og fortsatte etter den kalde krigen.<ref name=":12" /> Marinejegerne deltok også på kurs hos SBS, Royal Marines og US Navy SEALs (Navy SEAL-operatører øvde også i norske marinejegerpatruljer fra begynnelsen av 1980-tallet<ref name=":40" />).<ref name=":12" /> DHC-6 Twin Otter (fra Luftforsvarets 719 skvadron, Bodø) ble benyttet til innsetting av marinejegere (sommer/vinter, dag/natt) fra år 1980 til tusenårsskiftet (da flyet ble utfaset).<ref name=":39" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=302|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Med hjelp fra US Navy SEALs og et amerikansk C-130 Hercules transportfly, lærte marinejegerne å droppe gummibåt fra luftfartøy høsten 1982.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=147-148|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Norges forsterkningsplaner inkluderte øremerkede allierte spesialstyrker fra og med 1984: 22. SAS Regiment, en SBS-enhet og et US Navy SEAL Team, (innsettingen var situasjonavhengig).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=118|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref>

En grunn til utplassering av marinejeger-OP-lag i fredstid kunne være mistanke om fremmed ubåt-aktivitet i norsk farvann. Både sjøheimeverns-skøyter, marinefartøy, fly eller helikopter kunne da benyttes som innsettingsmetode for marinejegerne, men helikopter ble oftest benyttet.<ref name=":44">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=150|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Marinejegerlaget ble mye brukt i jakten på fremmede ubåter på midten av 1980-tallet.<ref name=":45">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=153|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Utvalgte marinejegere deltok på øvelser med okkupasjonsberedskapen i form av konkrete oppdrag av støttemessig karakter til Etterretningstjenesten. Disse var omgitt av stort hemmelighold, men kunne inkludere rekognoseringsoppdrag, infiltrasjon eller eksfiltrasjon av agenter, eller evakuering av personell.<ref name=":45" />

Et virkemiddel i profesjonaliseringen av virksomheten i Sjøforsvaret var generalmønstringene etter britisk modell.<ref name=":10" /> Marinen innførte dette britiske systemet for å kvalitetssikre treningsstandarden på kampfartøy allerede under krigen.<ref name=":11" /> Dette testet avdelinger over flere dager under ulike oppdrag før de kunne erklæres operative.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=137-138|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Tidligere sjef for Kysteskadren sørget for å mønstre og gjennomføre repetisjonsøvelser for Marinejegerlaget, som hadde sin første generalmønstring i 1985 etter forutgående trening.<ref name=":11">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=138|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Dette forenklet oppgaven med å evaluere momenter som den enkelte marinejegers ferdigheter, angrep på skip, patruljetjeneste og stridsdriller.<ref name=":11" /> Hver patrulje bestod på denne tiden av fire marinejegere med samme grunnopplæring, og var organisert på følgende måte: Ett befal som leder, én sambandsmann (telegrafist), én sanitetsmann, og én skarpskytter som også var utdannet som avansert sprengningsekspert og fjellklatrer.<ref name=":11" /> Marinejegertjenesten la alltid vekt på at alle, befal som menige, skulle ha samme grunnutdannelse.<ref name=":11" /> I 1986 besto Marinejegerlag (FKN) i Ramsund av 15 marinejegere og 4 befal, og ubåtinspektoratet foreslo å styrke laget slik at det kunne sette opp fem patruljer ved krig.<ref name=":10" />

Den påbegynte planleggingen av repetisjonsøvelser skapte behov for strammere og mer formalisert struktur på opplæring, treningsaktiviteter og øvelser.<ref name=":11" /> Arbeidet med marinejegernes utdanningsprogram (MUP) startet i 1983 for å bøte på disse forholdene, og marinejegerinstruktørene ved Dykker- og froskemannskolen (DFS), og befalet ved Marinejegerlaget, begynte å utarbeide fem utdanningsprogrammer (MUP-er) for å strukturere og videreutvikle utdanningen av marinejegerne.<ref name=":11" /> MUP-ene har utviklet seg siden de først ble utarbeidet, også med tanke på endring av varighet på Verneplikten fra 1. januar 1994, og det er følgelig uvisst hva som var inkludert i utdanningsplanene til å begynne med.<ref name=":19">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=261|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref><ref name=":20">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=262|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Her er derfor gjengitt innhold i utdanningsplaner også fra senere revideringer av MUP-ene: MUP 1 inkluderte seleksjons-/opptaksperioden og grunnkurset, og varigheten var 6 måneder.<ref name=":11" /><ref name=":15">{{Kilde www|url=http://marinejeger.no/marinejeger/karriere/index.html|tittel=www.marinejeger.no/marinejeger/karriere|besøksdato=2018-02-17|dato=2004-04-04|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20040404093253/http://marinejeger.no/marinejeger/karriere/index.html|arkivdato=2004-04-04}}</ref> Innholdet i MUP 1 var opptaksperioden, feltperiode med våpen- og patruljetjeneste, samt kajakkpadling, sjøperiode med dykking, gummibåt, navigasjon, samvirke/taktikk, avslutningsperiode med fallskjermkurs-automat/line og patruljetjeneste.<ref name=":21">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=264|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> MUP 2 dekket ytterligere patruljetjeneste og vedlikehold av ferdigheter i siste halvdel av første utdanningsår (nye 6 måneder), og inkluderte utslusing fra ubåt,<ref name=":20" /> ''on the job training'', trening med tyngre våpen,<ref name=":21" /> trening på vinterkrig, combat swim og combat search and rescue (CSAR),<ref name=":15" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=138-139|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> samt generalmønstring.<ref name=":21" /> De 3 etterfølgende programmene omfattet videreutdanning av matroser (vervede uten befalsutdanning) (MUP 3), patruljeførere (MUP 4) og spesialister (MUP 5).<ref name=":12">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=139|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> MUP 3 foregikk over 1-2 år og matrosene gjennomførte befalskurs, fallskjermkurs-frittfall, combat survival og bordingskurs, samt trente på nærkamp, pistol/maskinpistol og close quarter battle (CQB).<ref name=":15" /> MUP 4 inkluderte patruljeførerutdanning i operativ tropp, og varigheten på MUP 4 forlenget seg fra 15 måneder på 1990-tallet til to år i 2004.<ref name=":15" /> Det siste utdanningsprogramet, MUP 5, var en ytterligere spesialisering av marinejegere som allerede gjennomførte MUP 2-4,<ref name=":12" /> og besto av individuell trening til funksjoner som for eksempel samband, sanitet og skarpskyting.<ref name=":15" /> MUP 5 kunne følgelig inkludere sanitetskurs, skarpskytterkurs, FAC-kurs (kurs i guiding av militære fly inn for ildstøtte), dykkerlederkurs, trykkammeroperatør-kurs og hoppmesterkurs.<ref name=":15" />

I 1990 besto stående Marinejegerlag (FKN) i Ramsund av cirka 20 marinejegere,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=267|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> og mobiliserings-tillegget til dette laget bestod i 1987 av 5 befal.<ref name=":12" /> På Haakonsvern bestod mobiliseringsstyrken av et marinejegerlag med 20 marinejegere og 6 befal, pluss reserve på 4 marinejegere og 5 befal.<ref name=":12" /> Mobiliseringstillegget omfattet også rekvisisjon på en 150 fots tråler og en sjark på 30-40 fot til hver patrulje.<ref name=":12" /> En mobilisering på slutten av den kalde krigen ville ha betydd at Marinejegerlaget fra Ramsund og mobiliseringslaget på Haakonsvern kunne bestått av cirka 50 marinejegere til sammen, som kunne utgjøre 8-10 patruljer.<ref name=":12" /> I tillegg var det et klart potensial for å utbygge styrken med frivillige som hadde vært marinejegere tidligere.<ref name=":12" />