Redigerer Marinejegerkommandoen (avsnitt)

== Operasjoner ==
=== Nasjonal og internasjonal beredskap === 
Fra og med 1. august 2013 er MJK inkludert i nasjonal kontraterrorberedskap sammen med [[Beredskapstroppen]] og FSK.<ref>https://www.forsvaret.no/jobb/forsvarets-spesialstyrker/marinejeger</ref> MJK deltar derfor på den årlige kontraterrorøvelsen Gemini sammen med oljeselskaper, operatørselskaper, Petroleumstilsynet, politiet og politiets sikkerhetstjeneste (PST), hvor hovedformålet er å øve på Forsvarets oppdragsløsning til støtte for politiet.<ref>https://www.tv2.no/a/5660337/</ref>
Avdelingen  er også på kontinuerlig beredskap for internasjonale operasjoner.

=== Støtte til Kystvakten ===
Både FSK og MJK har flere ganger blitt klargjort for å støtte Kystvakten i nasjonal episode- og krisehåndtering grunnet gjentatte hendelser i forbindelse med ulovlig fiske, og aksjoner fra Greenpeace og Sea Shepherd.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=313-314|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/227907547|tittel=Making new ambitions work : the transformation of Norwegian Special Operations Forces|etternavn=Tom.|fornavn=Robertsen,|dato=2007|utgiver=Norwegian Institute for Defence Studies|år=|isbn=9788291571034|utgivelsessted=Oslo|side=44|sider=|kapittel=|oclc=227907547|sitat=... Likewise, MJK has on occasion been used to support the Coastguard’s operations, exemplified by the October 2005 Elektron incident. During an inspection by the Coastguard, the skipper of the Russian trawler, Elektron, decided to run for Russian territorial waters with two Coastguard inspectors still on board. According to Rear Admiral Grytting, who was responsible for handling this incident, only bad weather prevented the vessel from being boarded. …}}</ref> MJK etablerte en frivillig beredskap i sommerperiodene på 1990-tallet, slik at marinejegere var tilgjengelige og kunne innsettes ved behov for bording,<ref name=":48">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=314|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> og minst to sesonger var de embarkert Kystvakten.<ref name=":48" /> Marinejegerne samarbeidet med Tollvesenet i perioden 1996-1997 slik at undersøkelser kunne bli foretatt som ledd i norsk suverenitetshevdelse til sjøs.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=313|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Kystvaktloven fra 1997 har gitt Kystvakten begrenset politimyndighet og inspeksjons- og kontrollmyndighet samt rett til å iverksette tvangstiltak.<ref name=":55">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=221|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Loven utvidet dessuten rettsområdet slik at Kystvakten fikk myndighet til også å dekke kystfarvannene innenfor territorialgrensen.<ref name=":55" /> Forsvarets spesialstyrker støtter Kystvakten ved særlig vanskelige og sensitive oppdrag.<ref name=":0" /><ref name=":55" />

==== Elektron-saken ====
Da det russiske fiskefartøyet [[«Elektron»]] seilte fra norsk farvann mot Russland i 2005, med to norske kystvakt-inspektører om bord, ble i overkant av ti marinejegere fløyet ut til et par av de totalt fire kystvakt-fartøyene som fulgte Elektron.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=314-315|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Grunnet usikkerhet om lasteevnen og rekkevidden til de disponible kystvakt-helikoptrene, bølgehøyder på 8-10 meter og konstant storm med orkan i kastene,<ref name=":0" /> ble det ikke vurdert hensiktsmessig å borde fiskebåten i overfarten mot Russland.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=315-316|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Elektron ble senere erklært som en privat miljøsynder og dømt, og forholdet mellom Norge og Russland forble upåvirket.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=316|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref>

[[Fil:Logo Marinejegerkommandoen.svg|miniatyr|Marinejegervingen]]

=== Internasjonalt ===
Offentliggjorte kilder strides om hvorvidt MJK deltok i internasjonale operasjoner under den kalde krigen,<ref name=":33">{{Kilde artikkel|tittel="Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen|publikasjon=FFI-rapport 2012/00516|url=|dato=16. april 2012|forfattere=Danielsen, Tone|via=|bind=|hefte=|sider=41|sitat=... Under den kalde krigen trente også spesialstyrkene på kald krig scenarioer. I denne perioden var fokuset på operasjoner i arktiske strøk – forsvar av eget territorium eller det å gå på dypet i fiendtlige områder. Det var Special Reconnaissance (SR) som var det viktigste konseptet å trene på, litt Direct Action (DA), og i liten grad Military Assistance (MA). Målet var å selektere robuste menn, som evnet å gå langt, bære tungt, være våte, kalde og sultne – lenge. Disse årene var det noen få som var på oppdrag i internasjonale operasjoner. ...}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/953055848|tittel=En god alliert - Norge i Afghanistan 2001-2014 : utredning fra et utvalg nedsatt ved kongelig resolusjon 21. november 2014 : lagt fram for Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet 6. juni 2016|etternavn=|fornavn=|dato=2016|utgiver=Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon|år=|isbn=9788258312731|utgivelsessted=Oslo|side=61|sider=|kapittel=|oclc=953055848|sitat=... Spesialstyrkene i både Hæren og Sjøforsvaret var lenge små og lavt prioriterte avdelinger på siden av sine respektive forsvarsgreners primære interessefelt og var periodevis nedleggelsestruede miljøer. De ble ikke brukt i FN- eller andre internasjonale operasjoner før 1990-tallet. Første gang norske myndigheter vurderte å sette dem inn, var i 1995 i forbindelse med NATOs evakueringsplan for FN-styrken UNPROFOR i Bosnia-Hercegovina. ...}}</ref> men fra deltakelsen i [[Krigen i Afghanistan (2001–)|Afghanistan-krigen]] er internasjonale operasjoner blitt en del av hverdagen ved MJK.<ref>{{Kilde artikkel|tittel="Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen|publikasjon=FFI-rapport 2012/00516|url=|dato=16. april 2012|forfattere=Danielsen, Tone|via=|bind=|hefte=|sider=45|sitat=... Internasjonale operasjoner har blitt en del av hverdagen, på en måte som det aldri var under den kalde krigen. ...}}</ref> MJK har deltatt i operasjoner ledet av både USA, NATO og EU.

==== Vietnam ====
Flere ulike kilder peker på at froskemenn/marinejegere, og/eller tidligere froskemenn/marinejegere, [[Marinejegerkommandoens historie#Fra 1960 til 1972|bidro som båtførere og/eller båtfører-instruktører for landsetting av amerikanske soldater]] under [[Vietnamkrigen]].

==== Balkan ====
NATO overtok ansvaret for det internasjonale militære engasjementet på Balkan etter FN i desember 1995, og utvalgt personell fra MJK og FSK løste oppdrag på Balkan i siste halvdel av 1990-årene.<ref name=":49">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=319|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Nato organiserte spesialstyrkeoperatørene gjennom Combined Joint Special Operations Task Force (CJSOTF) hovedkvarteret, lokalisert i Sarajevo som del av [[SFOR|Stabilisation Force]] (SFOR) hovedkvarteret, og her tjenestegjorde stabsoffiserer fra begge de norske spesialstyrkene.<ref name=":49" />

Oppdragene inkluderte beskyttelse av viktig personell og infrastruktur, men også virke som [[liaison]]er og rådgivere som Joint Commision Observers (JCO).<ref name=":49" /> JCO-oppdraget var den første skarpe utenlandsoperasjonen Norge hadde i en ren spesialstyrkerolle etter 1945.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=319-320|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> JCO-oppdragene innebar å opprette og formidle kontakt mellom vanskelig tilgjengelige beslutningstakere hos de ulike partene, og i tillegg å videreformidle informasjon om disse til eget hovedkvarter.<ref name=":50">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=320|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Marinejegerkommandoen ledet JCO-oppdraget i 18 måneder fra tidlig i 1999, og personellet inngikk i laget fra 3 til 12 måneder og besto hovedsakelig av marinejegere.<ref name=":50" /> Det norske JCO-lagets ansvarsområde var i den serbiske delen av Bosnia, og Bosnia-serberne ble naturligvis svært mistenksomme og fiendtlig innstilt mot de allierte spesialstyrkene.<ref name=":50" /> Nordmenne klarte å overkomme dette ved kløktig opptreden og god hjelp av serbernes takknemlighet for norsk støtte til serbiske krigsfanger i Norge under 2. verdenskrig.<ref name=":50" /> JCO-oppdragene viste seg gjentatte ganger avgjørende i å hindre episoder som kunne ført til åpen konflikt.<ref name=":49" /> Erfaringen fra JCO-oppdragene tilsa økt fokus på operatørutdanning som dekket mellommenneskelige forhold som kommunikasjon, konfliktløsning og gruppe-utvikling.<ref name=":50" /> I dette lå også et klart ønske om at spesialstyrkeoperatørene så eldre ut og selv hadde betydelig livserfaring.<ref name=":50" />

==== Afghanistan ====
{{utdypende|Marinejegerkommandoens operasjoner i Afghanistan}}
Etter [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepene mot USA 11. september 2001]] deltok MJK i [[Krigen i Afghanistan (2001–)|krigen i Afghanistan]] gjennom den amerikanskledede [[Operasjon Enduring Freedom|Operation Enduring Freedom]] (OEF), det NATO-ledede [[International Security Assistance Force]] (ISAF), og gjennom NATO-operasjonen [[Resolute Support]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/afg18/id2573149/|tittel=Styrker det militære bidraget i Afghanistan i 2018|besøksdato=2018-07-22|dato=2017-09-28|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> (RS). MJKs langvarige tilknytning til ubåtvåpenet medvirket til at en marinejeger også deltok sammen med en norsk ubåt i NATO-operasjon [[Active Endeavour]] (maritim overvåkning og kontroll i Middelhavet etter terrorangrepene 11. september 2001).<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=342|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> MJK mistet sin første operatør i strid [[Trond André Bolle|(Trond Bolle]]) under Afghanistan-krigen.

==== Adenbukta ====
Tidlig på 1990-tallet bisto MJK-sjefen med undervisning og testing av marinens bordingslag fra det norske fregattbidraget til NATO og det vestlige EUs Operation Sharp Guard i Adriaterhavet.<ref name=":1" /> Fra august 2009 opererte Sjøforsvarets fregatt [[KNM «Fridtjof Nansen»]] sammen med MJK over en 6-måneders periode i EU-operasjonen Navfor Atlanta.<ref name=":1" /> Både spesialbåtoperatører og marinejegere deltok, og hadde med seg to RHIB-fartøy med toppfart over 60 knop, i tillegg til to reservebåter.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=1956-|fornavn=Melien, Tor Jørgen,|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=287|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat="... Under forberedelsene til operasjon ATLANTA utenfor Somalia høsten 2009 ble det bestilt og mottatt fire båter (RHIB) som hadde en hastighet på over 60 knop. RHIB-ene som ble brukt i Aden-bukten, ble oftest kalt GOA-RHIB-er. De to på 36 fot fikk navnet Hjalmar Johansen-klassen, mens de to mindre på 29 fot ble til Ove Lund-klassen. Hensikten med denne hurtigbestillingen var å ha båter med høy ytelse som kunne heises på fregattens dekk. Besetningen på båtene bestod av tre mann: båtfører, navigatør og skytter, og kunne i tillegg transportere et antall marinejegere. ..."}}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/844029812|tittel=Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012|etternavn=1956-|fornavn=Melien, Tor Jørgen,|dato=2012|utgiver=Spartacus|år=|isbn=9788243006805|utgivelsessted=Oslo|side=343|sider=|kapittel=|oclc=844029812|sitat=}}</ref> Oppdraget var å hindre piratvirksomhet i området, og operatørene fungere som fremskutt sensor for fregatten for å oppnå situasjonsoversikt i farvannene hvor pirater opererte om side med småbåter, lokale fiskere, handelsfartøy og fartøy som transporterte mat for FN-prosjektet ''World Food Program''.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Operation Atalanta|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Operation_Atalanta|besøksdato=2018-08-10|etternavn=Leraand|fornavn=Dag|dato=2016-04-11|språk=no}}</ref> Blant annet seilte MJK-operatørene 35 000 nautiske mil, utførte over 100 eskorteoppdrag, over 100 inspeksjoner av mistenkelige skip og båter, var direkte involvert i å avverge tre piratangrep og bidro til redning av ni skipbrudne.<ref name=":2" /> I perioden 7. juni til 7. desember 2013 deltok Norge i Operasjon Ocean Shield, opprettet i 2008 med hensikt å beskytte sivil skipstrafikk mot piratvirksomhet utenfor Afrikas horn.<ref>{{Kilde www|url=https://itjenestefornorge.no/operasjoner/91|tittel=Operation Ocean Shield|besøksdato=2019-11-26|forfattere=Forsvaret|dato=|språk=no|verk=I tjeneste for Norge|forlag=|sitat="Operasjonen Ocean Shield ble opprettet i 2008, og har til hensikt å beskytte sivil skipstrafikk mot piratvirksomhet utenfor Afrikas horn. Operasjonen ledes fra Natos maritime hovedkvarter i Northwood utenfor London. Enkeltnasjoner som Kina, Russland, Japan, Iran, Malaysia og Sør-Korea bidrar også med å sikre skipstrafikken mot piratvirksomhet i området."}}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Bidraget var fregatten KNM Fridtjof Nansen, og oppdraget var som ved EU-operasjonen Navfor Atlanta å oppdage, avbryte og forhindre piratvirksomhet.<ref>{{Kilde www|url=https://itjenestefornorge.no/operasjoner/91|tittel=Operation Ocean Shield|besøksdato=2019-11-26|forfattere=Forsvaret|dato=|språk=no|verk=I tjeneste for Norge|forlag=|sitat="I perioden 7. juni til 7. desember 2013 deltok Norge med fregatten KNM Fridtjof Nansen ledet av styrkesjef flaggkommandør Henning Amundsen. Dette var første gang en norsk offiser ledet en maritim Nato-operasjon. Fregatten hadde i oppdrag å oppdage, avbryte og forhindre piratvirksomhet. Marinejegerkommandoen stilte med personell på fregatten. Et sanitetsbidrag var også til stede om bord for å ta vare på såret eller skadet personell."}}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Marinejegerkommandoen stilte da også med personell på fregatten, og et sanitetsbidrag var også til stede om bord for å ta vare på såret eller skadet personell.<ref>{{Kilde www|url=https://itjenestefornorge.no/operasjoner/91|tittel=Operation Ocean Shield|besøksdato=2019-11-26|forfattere=Forsvaret|dato=|språk=no|verk=I tjeneste for Norge|forlag=|sitat="I perioden 7. juni til 7. desember 2013 deltok Norge med fregatten KNM Fridtjof Nansen ledet av styrkesjef flaggkommandør Henning Amundsen. Dette var første gang en norsk offiser ledet en maritim Nato-operasjon. Fregatten hadde i oppdrag å oppdage, avbryte og forhindre piratvirksomhet. Marinejegerkommandoen stilte med personell på fregatten. Et sanitetsbidrag var også til stede om bord for å ta vare på såret eller skadet personell."}}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>