Redigerer Marianne Cope (avsnitt)

===Ordenssøster===
I 1862 trådte Barbara Cope inn i de nordamerikanske [[fransiskaner]]inners kloster St.-Anthony.  Den 19. november 1862 mottok hun ordensdrakten og tok navnet Sr. '''Maria Anna'''. Hun ble snart kjent under navnet '''Søster Marianne'''.<ref name="katolskCope"/> 

Nøyaktig ett år senere avla hun sine løfter og begynte å tjene som lærer og rektor på flere grunnskoler i staten New York. Hun sluttet seg til kongregasjonen med den intensjon å undervise, men hennes liv ble snart en serie av administrative utnevnelser. I 1869 ble hun utnevnt til superior for klosteret St. Teresa's i [[Oswego (New York)|Oswego]] i New York. Syv måneder senere begynte hun i 1870 en ny tjeneste som sykepleieadministrator på det nyopprettede hospitalet St. Joseph's i Syracuse. Der tjente hun som sjefsadministrator i seks år. I denne perioden fikk hun god bruk for sine intellektuelle evner og sin menneskekunnskap og demonstrerte energien til en kvinne som var motivert av Gud alene. Begge de to sykehusene var unike for sin tid ved det at de mottok alle pasienter for behandling uansett religion eller rase. Selv om sr. Marianne ofte ble kritisert for å akseptere utstøtte personer som alkoholikere, som andre institusjoner avviste av «moralske» grunner, ble hun velkjent og elsket i det sentrale New York-området for sin vennlighet, klokskap og jordnære praktiskhet.<ref name="katolskCope"/> 

I 1870 var sr. Marianne Cope blitt medlem av det styrende råd for søsterkongregasjonen. Hun hjalp til med å grunnlegge de to første katolske sykehusene i det sentrale New York, med charter som fastslo at medisinsk behandling skulle gis til alle, uavhengig av seres rase eller tro. Hun ble utnevnt av generalsuperioren til å styre ''St. Joseph's Hospital'', det første almensykehus i Syracuse, og tjenestegjorde fra 1870 til 1877.<ref>{{Cite web |title=Saint Marianne Cope Syracuse, New York (NY), St. Joseph's Health |url=https://www.sjhsyr.org/about-us/overview/saint-marianne-cope |access-date=2023-01-22 |website=www.sjhsyr.org |language=en |archive-date=2023-01-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230122003823/https://www.sjhsyr.org/about-us/overview/saint-marianne-cope |url-status=yes }}</ref>

Som sykehusadministrator ble sr. Marianne involvert i flyttingen av ''Geneva Medical College of Hobart College'' fra [[Geneva (New York)|Geneva]] i New York til Syracuse, hvor det ble til ''College of Medicine'' ved [[Syracuse University]]. Hun inngikk kontrakt med høgskolen om å ta imot studentene deres for å behandle pasienter på sykehuset hennes for å videreføre deres medisinske utdanning. Hennes bestemmelse i kontrakten – igjen unik for perioden – var pasientenes rett til å nekte omsorg fra studentene. Disse erfaringene var med på å forberede henne for den spesielle tjeneste hun neste gang tok på seg.<ref>{{cite web|title=Biography - Marianne Cope (1838-1918)|work= Official Vatican website|url=https://www.vatican.va/news_services/liturgy/saints/ns_lit_doc_20050514_molokai_en.html|access-date=19. mars 2010}}</ref>  .

I 1877 ble hun valgt til provinsial i Syracuse og ble Moder Marianne. I 1881 ble hun gjenvalgt for en ny periode.<ref name="katolskCope"/> I den egenskap mottok hun i 1883 et brev fra den katolske presten [[Leonor Fouesnel]] SS.CC., som ba om hjelp til å bemanne hospitaler og skoler på Hawai'i (i den engelsktalende verden kalt Sandwich-øyene) og hovedsakelig arbeide med spedalske (spedalskhet kalles Hansens sykdom i de fleste andre land enn i [[Armauer Hansen]]s hjemland Norge).<ref name="katolskCope"/> Da sr. M. Marianne Cope fikk innblikk om hvilken situasjon de [[spedalsk]]e i det daværende [[kongeriket Hawaiʻi]] levde i, begav hun den dit.
[[File:Sisters_of_St._Francis_in_1886_at_the_Branch_Hospital_for_Lepers_in_Kakaako,_Honolulu.jpg|thumb|''Sisters of St. Francis'' i 1886 på leprahospitalet i [[Kakaako]] i [[Honolulu]]. Moder Marianne Cope til høyre.]]
[[File:Father Damien on his funeral bier with Mother Marianne Cope by his side.jpg|thumb|Fader Damien på sin begravelsesbåre med Moder Marianne Cope ved siden, 1889.]]