Redigerer Mariama Bâ (avsnitt)

=== ''Une si longue lettre'' ===
I 1981 fikk ''Une si longue lettre'' den første [[Noma-prisen]] for publisering i Afrika. I denne boken tar forfatteren for seg de store bidragene afrikanske kvinner har gjort og gjør i å bygge samfunn. Boken har blitt publisert i mer enn et dusin ulike språk.

Boken er skrevet i form av et brev eller en dagbok fra enken Ramatoulaye til hennes barndomsvenninne Aissatou som bor i [[USA]]. Diskriminerende maktutøvelse gjør at Ramatoulaye må hamle opp med konsekvensene av dette. Denne maktutøvelsen er i boken en form for mannlig dominans som kommer fra samfunnets konstruerte patriarkalske ideologi. Siden Ramatoulaye er en kvinne kan det virke som om hun ikke har noen rett til å bestemme over sin egen skjebne. Aissatou avviser denne holdningen, og styrer sitt eget liv uten å bli nektet dette av ektemannen.

Denne sterke utleggelsen av feminisme er kanskje det som gjør romanen til en sterk røst for undertrykte kvinner i Afrika. Kvinnen er undertrykt av kulturen og gjennom rollen hun må gå inn i. Aissatou avviser dette, men sakte innser Ramatoulaye at hun ikke kan se til hennes kultur for mye hjelp.

Gjennom karakteren Ramatoulaye får Mariama Bâ uttrykt sine tanker. Dette inkluderer utsagn som at hun «ikke har gitt opp å forme livet sitt på nytt. Til tross for skuffelser og ydmykelser lever fremdeles håpet i henne...»

Ramatoulaye er inspirert av vennskapet sitt med Aissatou og hennes kontante oppførsel i møte med motgang. I begynnelsen av fortellingen er Ramatoulaye stresset og skriver til venninnen for å «få ut trykket». Siden hun er muslim refererer hun til Gud da ektemannen hennes dør. Hun refererer også til ham, og til [[sharia]]lovene om [[polygami]] da ektemannen hennes, Modou, etter 25 års ekteskap, gifter seg med datterens venninne, Binetou. Selv om Modou svikter henne og bruker deres felles penger på Binetou velger Ramatoulaye å bli, på grunn av sin religiøse overbevisning.

Gjennom å snakke til Aissatou om livet sitt, reflekterer Ramatoulaye over sine opplevelser. Siden de to har reagert ulikt på ektemennenes handlinger overfor andre kvinner, vil Ramatoulaye vite om det er verdt å bli værende i ekteskapet. Aissatous avgjørelser er mye mer radikale enn den Ramatoulaye har tatt, og hun står som en representant for en kvinne som frir seg fra tradisjonene. Om de ulike kvinnenes avgjørelser er riktige blir overlatt til leseren å avgjøre.