Redigerer Mariakirken i Stavanger (avsnitt)

== Prester og kirkesokn ==
Av kirkens prester kjenner vi Eindride Jofrøyson som er oppført som «vicarius» &ndash; sokneprest – ved Mariakirken i Stavanger i 1345, og kapellan Nils i 1522. Knut Helle tolket også en tekst fra 1297 som at Erik Gjest var vikarprest ved kirken på det tidspunktet. Det er foreslått at kirken hadde flere prester samtidig, men det er ikke noen kilder som underbygger det.<ref>Jan Brendalsmo og Frode Iversen: Den tidlige kirkeorganisasjonen i Bergen bispedømme. Collegium Medievale, 35, 2022, side 140.</ref>

Det er foreslått at kirken var en fylkeskirke.<ref>Jan Brendalsmo og Knut Paasche: Stavanger–før det ble en by. Historisk tidsskrift, 2017, bind 96 hefte 2.</ref> Den ville i så fall neppe ha vært bemannet bare med en vikarprest eller en kapellan.

Frøyland i [[Riska]], Skeie på [[Hundvåg]], [[Auglend]] og [[Jåttå]] omtales som å være i Mariakirkens sokn i middelalderkilder. Den har da trolig vært soknekirke for omlandet til Stavanger by. Kirkesoknet kan ha omfattet det senere [[Hetland herred]] og Vår Frues sokn. Det har også blitt gjettet på om Mariakirken også kunne ha vært soknekirke for hele eller deler av byen, men en mangler kilder som bekrefter dette.

Den 13. mars 1355 omtales «Marikirkia korsbrødra» i Stavanger. Teksten har vært tolket som at kirken hadde mer enn en prest. Knut Helle mente at teksten skal forstås som korsbrødrenes Mariakirke og ikke omvendt. Kirken var underlagt [[domkapitlet]].

I 1445 avsto biskop Audun sin rett til festligheter i forbindelse med sin [[Bispevisitas|visitas]] i Mariakirken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=4367&s=n&str=|tittel=Diplomatarium Norvegicum|besøksdato=2023-09-16|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref> Dette har vært feiltolket som at biskopen frasto sin visitasrett.<ref>Jan Brendalsmo og Frode Iversen: Den tidlige kirkeorganisasjonen i Bergen bispedømme. Collegium Medievale, 35, 2022, side 135.</ref>