Redigerer Mariakirken i Bergen (avsnitt)

=== Hansatid ===
Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den overdradd kongen etter at de siste [[Bryggen|bryggegårdene]] var blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.<ref name="Mariakirken i Bergen"/><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304023|tittel=Mariakirken i Bergen|etternavn=Liden|fornavn=Hans Emil|forlag=Fortidsminneforeningen og Kirkevergen i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> På kart fra 1757 kalles den ''Tydske Kirke'', og på kart fra [[1864]] er den angitt som ''St. Mariæ Kirke''.<ref>[https://www.bergenskart.no/portal/apps/sites/#/bergenskart/app/6a2f21465d86402ca3fc326eaf884f8a ''«Historiske kart»'' — Bergenskart.no]</ref> Martinskirken var på 1400-tallet sognekirke for sørlige del av Bryggen/Øvregaten. Menighetene var for en stor del inndelt etter grupper: tyske og norske, og de tyske var inndelt etter kjøpmenn og håndverkere. Nikolaikirken kan ha vært sognekirke for nordmenn som fortsatt bodde i området. Da tyske kjøpmenn etterhvert ble enerådende på Bryggen falt dette sammen med geografisk inndeling. [[Aslak Bolt]] lot i 1408 de tyske kjøpmennene overta forvaltningen av Mariakirken (med gods og inntekter) og fikk forslagsrett ved ansettelse av prester.{{Sfn|Liden|1990|s=22-23}} Martinskirken ble ikke gjenreist etter brannen i 1702 og da ble Mariakirken sognekirke for alle tyske kjøpmenn.{{Sfn|Liden|1990|s=24}}

[[Hansaforbundet|Hansakjøpmennene]] tilegnet seg Mariakirken med makt i 1408, mens Bergens biskop hadde rett til å utpeke og avsette prester. Etter reformasjonen begynte tyskerne å velge prester selv, men underlagt norsk kirkelig og verdslig jurisdiksjon.{{Sfn|Liden|1980|s=11}} Flere av de tyske [[prest]]ene anerkjente hverken [[lensherre]] eller [[biskop]] som styresmakt. [[Lojalitet]]en deres lå hos det hanseatiske kontoret. Presten Wolfgang Siegfried ved Mariakirken ble avsatt av kongen i 1587 på grunn av «slet Levned  med Æden, Drikken, Skjænden og anden Letfærdighed», mens presten Johan Nyehoff til sist måtte bøye seg for [[Peder Jenssøn Schjelderup|biskop Schjelderup]].<ref>[[Jostein Fet]]: ''Stemmar frå ei fjern tid'' (s. 126), Samlaget, Oslo 2014, ISBN 978-82-521-8426-642-43</ref> Mariakirken eide i 1350 13 gårder på til sammen 72 månedsmatbol og senere kom inntekter fra gårder på Bryggen og jordeiendom ved Øvregaten.{{Sfn|Liden|1990|s=26}} I 1767 oppgis at Mariakirken eide 6 gårder eller gårdparer i Osterfjorden og i Sunnfjord samt grunn i Bergen.{{Sfn|Liden|1990|s=31}}

Presten Melkior Pillegrim ved [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]] som tyskerne også brukte til sognekirke til 1702 da Martinskirken brant,<ref>https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/84400</ref> ble avsatt i 1559 og måtte dra hjem til Tyskland. En tredje kirke, Hallvardskirken, var fra 1321 sognekirke for de tyske [[skomaker]]ne, men den sørget [[Christoffer Valkendorf]] for å ta tilbake som sognekirke også for byens øvrige befolkning fra 1559.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681</ref>

Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.<ref name=":22">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>

Mariakirken unngikk brannen i 1702 etter innsats av kommandanten på Bergenhus. Korskirken og Domkirken ble repartert etter omfattende skader.{{Sfn|Liden|1990|s=14}}