Redigerer Maria Vigeland (avsnitt)

== Verker (utvalg) ==
Hennes religiøse interesser førte henne i retning kirkekunst. Hun var bare 18 år gammel da hun malte sin første altertavle, for [[Nordre Osen kirke]] i [[Åmot kommune]]. Altertavlen forestiller ''[[Maria budskapsdag|Mariae bebudelse]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Maria Vigeland|avis=Norsk kunstnerleksikon {{!}} Store norske leksikon|url=https://nkl.snl.no/Maria_Vigeland|besøksdato=2017-02-06|språk=no|dato=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.norske-kirker.net/home/hedmark/nordre-osen-nye-kirke/|tittel=Nordre Osen nye kirke|besøksdato=2024-09-07|dato=2016-12-28|språk=nb-NO|verk=Norske kirker}}</ref>

Vigeland har dekorert flere [[Kapell|gravkapeller]] i Oslo, et krematorium i [[Drammen]], laget altertavle og flere bilder til [[Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt|Bredtvet fengsel]], og utført ulike glassmalerier. Også altertavlene i [[Veierland kirke]] og [[Sekken kirke]] er utformet av henne.

Etter at hun hadde levert altertavle til kapellet ved [[Bredtvedt fengsel]] fikk hun i oppdrag å utsmykke det nye gravkapellet til [[Diakonissehuset]] i Oslo.<ref name=":1">{{Kilde tidsskrift|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090983087_001|tittel=Krigsropet 1978 Vol. 91 Nr. 37|etternavn=Olsen|fornavn=Willy|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=16-17|kapittel=Gudsinspirert kunstner og stort menneske|utgivelsesår=1978}}</ref> Hun laget både glassmalerier og altertavle til kapellet ved institusjonen som senere fikk navnet [[Lovisenberg Diakonale Sykehus]].<ref name=":1" /> Glassmaleriet over gravkapellets alter har motivet «Jesu fødsel – korsfestelsen og oppstandelsen», og over kapellets hovedinngang er det et stort rosevindu med motiver hentet fra salmen «[[Den yndigste rose er funden]]» av [[H.A. Brorson]].<ref name=":1" />

Maria Vigeland har videre laget monumentet «Hvilende kvinne», som står i [[Østre Aker kirkegård]]s [[minnelund]] på [[Ulven (Oslo)|Ulven]] i Oslo. I [[Camilla Collett|Camilla Colletts vei]] i [[Tønsberg]] står Vigelands statue «Piken med sjøpinnsvinet» fra [[1954]].