Redigerer Maria I av England (avsnitt)

== Tronfølgerspørsmålet ==

At ekteskapet mellom Henrik og Katarina ble annullert innebar at Maria ble ansett som født utenfor ekteskap. Maria hadde tidligere hatt et nært og kjærlig forhold til sin far, men nå mistet hun prinsesseverdigheten, og ble kun titulert ''Lady''. Hennes plass i arverekkefølgen ble overført til den nyfødte halvsøsteren prinsesse [[Elizabeth I av England|Elizabeth]] (datter av dronning Anne). Lady Maria ble utestengt fra det kongelige hoff. Tjenerne hennes ble avskjediget, og hun ble tvunget til å tjene som hoffdame for spedbarnet Elizabeth. Som hoffdame var hun underlagt dronning Annes tante, [[Anne Shelton]]. Lady Mary ble ikke tillatt å besøke sin mor, og fikk heller ikke delta i morens begravelse i [[1536]]. Behandlingen av henne ble sett på som urettferdig; hele [[Europa]] anså Maria som den eneste sanne arvingen etter Henrik VIII.

Da kongen fikk Anne Boleyn halshogd i [[1536]] trodde Maria at problemene hennes var over. Også prinsesse Elizabeth ble da degradert til ''Lady'' og fjernet fra arverekkefølgen. Henrik giftet seg deretter med [[Jane Seymour (dronning)|Jane Seymour]], som døde kort tid etter å ha født Henriks eneste sønn, [[Edvard VI av England|prins Edvard, hertug av Cornwall]]. Lady Marias utgifter for nesten hele denne perioden har blitt offentliggjort; de viser at i disse årene var [[Hatfield House|Hatfield]], [[Beaulieupalasset]] (også kalt Newhall) i Essex, [[Richmond (North Yorkshire)|Richmond]] og [[Hunsdon]] Marias viktigste bosteder.

[[Fil:Mary_I_by_Master_John.jpg|thumb|200px|Lady Maria (1544)]]
Det ble etterhvert åpenbart at det hadde vært Marias far, Henrik VIII, og ikke Anne Boleyn alene, som hadde forfulgt Maria. Den eneste måten hun kunne gjenvinne hans gunst var om hun aksepterte ydmykende angrep på sin katolske tro og sin kongelige posisjon. Lady Maria forsøkte å forsone seg med sin far ved å akseptere ham som overhode for Den engelske kirke under [[Jesus Kristus|Jesus]]. På den måten forkastet hun pavens autoritet, og anerkjente at ekteskapet mellom Henrik og Katarina var ugyldig. Dermed aksepterte hun også proklamasjonen om at hun selv var født utenfor ekteskap. Hun ble gudmor til sin halvbror Edvard, og var ble betrodd posisjonen som «hovedsørger» ved dronning Jane Seymours begravelse. Kong Henrik lot henne igjen få sitt eget hoff, og Lady Maria ble tillatt å bo i de kongelige palassene. Henriks sjette og siste hustru, [[Katarina Parr]], klarte å samle den kongelig familie og tildels forsone kongen med sine to døtre. Det forbedret Lady Marias posisjon.

Det ble gjort flere mislykkede forsøk på å gifte henne bort til europeiske prinser. I [[1544]] gjeninnsatte [[Parlamentet (Storbritannia)|Parlamentet]] Lady Maria og Lady Elizabeth  i arvefølgen, (etter deres halvbror, prins Edvard, greven av Cornwall). Begge forble ifølge loven illegitime.

I [[1547]] døde kong Henrik, og ble etterfulgt av Edvard VI. Edvard var Englands første protestantiske monark; hans ''[[Act of Uniformity 1552|Act of Uniformity]]'' innførte protestantiske skikker i kirken, blant annet bruken av [[Thomas Cranmer]]s nye ''[[Book of Common Prayer|Bønnebok]]''. Maria hadde holdt trofast på sin katolske overbevisning og utfordret den nye ordningen ved å holde katolsk messe i sitt eget [[kapell]]. Hun ba sin slektning og tidligere forlovede keiser Karl V om å utøve diplomatisk press for å sikre henne retten til å praktisere sine troshandlinger slik hun selv ønsket. Karl truet med krig mot England om Lady Marias religiøse frihet ble krenket og hun ble igjen tillatt å be privat. Religiøse uoverensstemmelser skulle derimot fortsette å være et problem mellom kong Edvard og Maria. Da Maria var i trettiårene var hun til stede ved en sammenkomst i jula 1550 sammen med Elizabeth og Edvard. Den tretten år gamle Edvard refset henne da i hele hoffets påhør for å ignorere hans lover om gudsdyrkelse, og konfrontasjonen endte med at både Edvard og Mary brøt ut i gråt.