Redigerer Margarete Sambiria (avsnitt)

== Dronningregent ==
[[Fil:Tomb.of.Margarete.von.Dänemark.jpg|thumb|left|Margaretes grav i klosterkirken i [[Bad Doberan]] i Tyskland. {{byline|Gorinin}}]] 
Kong Kristoffer forsøkte forgjeves å få erkebiskop [[Jakob Erlandsen (biskop)|Jakob Erlandsen]] til å krone den ni år gamle [[tronarving]]en [[Erik Klipping|Erk]] som alt var utnevnt til sin fars medkonge og dermed etterfølger. Erlandsen avslo og gjøre dette, og Kristoffer fikk ham arrestert, noe som utløste sanksjoner fra kirkelig hold («den danske kirkekampen»). Erlandsens søstersønn Peder Skjalmsen Bang som var biskop i [[Roskilde]], slo seg sammen med [[Jaromar II av Rügen]] og iverksatte to militære aksjoner, henholdsvis på [[Sjælland]] for at få Erlandsen løslatt, og mot hertugdømmet Holsten for at få [[Erik I av Slesvig|Erik Abelsen]] på hertugtronen, noe som også lyktes. [[Ironi]]sk nok var både Jaromar og Danmarks dronning Margarete Sambiria, datter av Sambor 2. av Pommern, vendere fra Rügen.

Midt i dette kaoset døde kong Kristoffer brått, 29. mai 1259. Ryktene ville ha det til at han ble forgiftet av [[abbed]] [[Arnfast]] fra [[Ryd kloster]] på vegne av Jakob Erlandsen.<ref>[http://www.forumscaniae.net/historia/dk_erlandsen.html «Jakob Erlandsen – forgiftede han kongen?»] {{Wayback|url=http://www.forumscaniae.net/historia/dk_erlandsen.html |date=20070927213014 }}</ref> Sønnen og arvingen Erik Klipping var mindreårig, og Margarete ble gjort til regent i hans sted, en posisjon hun hadde i årene 1259–64. Hun fortsatte ektemannens strid med erkebiskop Jakob Erlandsen, Valdemars bror Erik Abelsen som siden ble [[Erik I av Slesvig|hertug Erik]] av [[Sønderjylland]]. 

[[Fyrstedømme]]t [[Rügen]] tilhørte [[Roskilde Stift (før 1536)|Roskilde stift]], så fyrst Jaromar var forventet å gripe inn når hans egen erkebiskop satt fengslet. Sammen med sin svoger [[Erik I av Slesvig|hertug Erik 1. av Sønderjylland]] som var gift med Jaromars søster Margrethe, invaderte Jaromar Sjælland] i [[1259]]. Roskildebispen Peder Bang støttet aksjonen, siden den var til hjelp for hans morbror, den fengslede erkebiskopen. 14. juni 1259 led kongens bondehær nederlag mot inntrengerne i [[slaget ved Næstved]]. Kong Kristoffer var nettopp død, så ddronningen var den tapende part. Biskop Peder Bang gikk rundt på [[slagmark]]en og ga den [[siste olje]] til Jaromars falne; de som hadde kjempet for kongehuset, rørte han ikke. De var [[bannlysing|bannlyste]] på bakgrunn av kirkekampen, noe som ikke gjorde Jakob Erlandsen mer populær på Sjælland.<ref>[https://pallebirk.dk/naestved-og-omegn-menupunkt/slaget-ved-naestved-1259/ Palle Birk Hansen: «Slaget ved Næstved 1259»]</ref> Også kongens borg [[Lilleborg (Bornholm)|Lilleborg]] på [[Bornholm]] ble erobret og nedbrent av fyrst Jaromar og erkebiskopens bror Anders Erlandsen. Fem år senere anklaget [[Urban IV|pave Urban 4.]] erkebiskopen for å ha sendt en hær til Bornholm og «latt rundt 200 av kongens menn drepe», og i tillegg ha rasert Lilleborg fullstendig. [[Arkeologi]]ske undersøkelser på 1900-tallet påviste rester av brent tømmer som bekrefter at Lilleborg ble nedbrent.<ref>[http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/lilleborg/main Vivian Etting: «Kampen om Bornholm»]</ref>

Etter nederlaget i [[slaget på Lohede]] syd for Danmark i 1261 ble Margarete sammen med sin unge sønn tatt til fange og holdt fengslet av holstenerne i 9 måneder i [[Hamburg]], men kom seg til slutt fri ved hjelp av hertug [[Albrekt av Mecklenburg|Albrecht 1. av Braunschweig]]. Den endeløse rivaliseringen mellom Erik og hans støtter på den ene siden og kong Abels etterkommere fikk Margarete til å henvende seg direkte til pave Urban i [[Roma]] i 1262 eller 1263 og be ham tillate at kvinner kunne arve Danmarks trone, for å gjøre det mulig for en av Eriks søstre å bli tronarving, i tilfelle den unge kongen skulle dø før han fikk barn.{{tr}}

I 1265/66 var Erik 16 år og dermed myndig etter loven. Han overførte da [[dansk Estland]] til sin mor som flyttet til et enkesete på borgen i [[Nykøbing Falster]]. Fortsatt blandet hun seg aktivt i styret, og som «frue til Estland» gjorde hun seg også bemerket i [[Østersjøen|Østersjø-traktene]]. 4. desember 1282 befant hun seg i [[Rostock]], der hennes fetters sønn nylig var død. Hun følte seg åpenbart knyttet til byen, og var blant grunnleggerne av et nonnekloster der rundt 1270. Selv ligger hun gravlagt i klosterkirken i [[Bad Doberan]].<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/margrethe-sambiria-spraenghest-ca-1230-1283 «Margrethe sprænghest», ''danmarkshistorien.dk]</ref> [[Albrekt av Mecklenburg|Albrecht 1. av Braunschweig]] er gravlagt i den samme kirken.