Redigerer Margaret av Anjou (avsnitt)

=== Fødselen av en sønn ===
I de første årene av ekteskapet var det et godt forhold mellom Margaret og Henrik. Derimot gikk det neppe lenge før hun begynte å forstå at henne fromme og fredelige ektemann var svak og ubesluttsom.<ref name="thefreelancehistorywriter"/> Margaret var på bortimot det meste det motsatte av sin forsiktige ektemann,<ref name="luminarium"/> som var mest interessert i religion og ikke i militære saker, og oppfylte således ikke de forventninger man hadde til en myndig middelalderkonge.<ref>Sellar, W.C.; Yeatman, R.J. (1930): ''1066 And All That'', Methuen, s. 46.</ref> Han hadde styrt siden han var kun noen få måneder gammel, og alle hans handlinger var kontrollert av regenter. Den virkelige makten bak tronen var hertugen av Suffolk og en del andre adelsmann.<ref name="thefreelancehistorywriter"/> Margaret støttet seg på Suffolk, og hertugen og hans hustru ble hennes nærmeste venner og rådgivere, og hun støttet dermed hans politikk.<ref name="luminarium"/> Det førte til spenninger og motsetninger ved hoffet. På toppet av dette førte Henriks fromhet og sin avhengighet til sin skriftefar til at han unngikk enhver seksuell kontakt med Margaret, og hun ble ikke gravid i løpet av de første åtte årene av ekteskapet.<ref name="thefreelancehistorywriter"/> At dronningen ikke kunne frambringe et barn må ha vært et tung press på henne. Våren 1453 besøkte hun «Our Lady of Walsingham», et valfartssted og en helligdommen for [[jomfru Maria]] i [[Walsingham]] i Norfolk som det var antatt ga støtte til ufruktbare kvinner. Kort tid etter var hun sikker på å ha blitt gravid.<ref name="thefreelancehistorywriter"/> Da han ble gift med Margaret var hans mentale helse allerede ustabil og da det utenkelige skjedde, at hun ble gravid og senere da deres eneste sønn, [[Edward av Westminster]], prins av Wales, ble født den 13. oktober 1453, fikk Edvard fullstendig sammenbrudd og gikk inn i en dyp katatonisk tilstand.<ref name="thefreelancehistorywriter"/> Det gikk rykter om at han var ute av stand til å avle et barn og at den nye prinsen av Wales var resultatet av et utenomekteskapelig forhold. En samtidig [[ballade]] skrevet av yorkist refererer til ''«fals heryres fostered»'' og selv pave [[Pius II]] skal ha sagt at Margaret og «de som har besudlet kongens kammer» hadde overtatt styringen av landet.<ref name="Higginbotham">Higginbotham, Susan: [http://www.susanhigginbotham.com/subpages/margaretmyths.html «Myths About Margaret of Anjou»] {{Wayback|url=http://www.susanhigginbotham.com/subpages/margaretmyths.html |date=20160604050831 }}</ref> Samtiden var derimot forsiktig med å spekulere i en mulig barnefar, men senere historikere har vært mindre forsiktige, blant har [[Edmund Beaufort, 2. hertug av Somerset]], eller [[James Butler, 5. jarl av Ormond]], begge faste støttespillere av dronningen, blitt pekt på,<ref>Baxter, Boswell (24. juni 2010): [http://www.susanhigginbotham.com/blog/posts/margaret-of-anjous-supposed-lovers/ «Margaret of Anjou’s Supposed Lovers»] {{Wayback|url=http://www.susanhigginbotham.com/blog/posts/margaret-of-anjous-supposed-lovers/ |date=20171026054354 }}</ref> men det er ingen bevis på at andre enn Henrik VI var prinsens far.<ref>Mitchell, Lynette; Melville, Charles (2012): [https://books.google.no/books?id=nwiuoKUoyEQC&pg=PA210&lpg=PA210&dq=Margaret+of+Anjou+%2B+adulterous+liaison&source=bl&ots=db_HkMbFRx&sig=ppVJMbDC3hZS_kkBgsGBgrjboo4&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj7kdrUponXAhVhAZoKHb6UBiYQ6AEIPDAH#v=onepage&q=Margaret%20of%20Anjou%20%2B%20adulterous%20liaison&f=false ''Every Inch a King: Comparative Studies on Kings and Kingship in the Ancient and Medieval Worlds''], BRILL, s. 210</ref>

Margaret var av fransk opprinnelse og sympatier.<ref name="luminarium"/> Hun var også intelligent og hadde utseendet med seg, men var også viljesterk, sta, bydende, og manglet de forsonlige trekk som hennes vanskelig posisjon krevde, noe som bidro til at hun ikke ble populær.<ref name="luminarium"/> Hun var en dyktig administrator og var sjenerøs mot sine tjenere. Hun gikk til messe jevnlig og ga til mange veldedighetssaker. Hun bidro til å bedre Englands ullhandel ved å få over dyktige håndverkere fra [[Flandern]].<ref name="thefreelancehistorywriter"/> Hun innførte også veving av [[silke]] i England ved å tiltrekke seg utenlandske arbeidere. Hun ble beskytter av et laug kalt Søsterskapet av silkekvinner som var basert i [[Spitalfields]] i London.<ref>Chase, Malcolm (2017): [https://books.google.no/books?id=1zcrDwAAQBAJ&pg=PT73&lpg=PT73&dq=Sisterhood+of+Silk+Women+Spitalfields&source=bl&ots=prmtZ_85KT&sig=RVVLzUJkJRVW_QDBm_SaajRcFKE&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjpqpGQrInXAhXEIJoKHbM6DHcQ6AEILTAK#v=onepage&q=Sisterhood%20of%20Silk%20Women%20Spitalfields&f=false Early Trade Unionism: Fraternity, Skill and the Politics of Labour], Routledge</ref><ref>Weir, Alison (2011): [https://books.google.no/books?id=isN2jgYtHRcC&pg=PA121&lpg=PA121&dq=Sisterhood+of+Silk+Women+Spitalfields&source=bl&ots=gEPYRA3CV2&sig=O9caHvv17x4nslnqhu7QynTlx4Y&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjpqpGQrInXAhXEIJoKHbM6DHcQ6AEIJjAI#v=onepage&q=Sisterhood%20of%20Silk%20Women%20Spitalfields&f=false ''Lancaster And York: The Wars of the Roses''], Random House, s. 121</ref> Hun delte også sin ektemanns kjærlighet til lærdom og støttet opprettelsen av [[Queens' College (Cambridge)|Queens' College]] ved [[Universitetet i Cambridge]] ved et charter i 1448, og som derfor har navn etter henne. Hennes heraldiske våpenskjold er også grunnlaget for lærestedets våpenskjold.<ref>[https://www.queens.cam.ac.uk/life-at-queens/about-the-college/college-facts/foundresses-and-patronesses/margaret-of-anjou «Margaret of Anjou»], ''Queens' College'', Cambridge</ref>

[[Elizabeth Woodville]], født omtrentlig 1437, senere dronning av England som framtidig hustru av hennes ektemanns rival, kong [[Edvard IV av England]], skal etter sigende ha tjenestegjort for Margaret som terne ved hoffet (maid of honour) hos dronning, men bevisene er for sparsomme til at historikerne har etablert dette absolutt sikkerhet: flere kvinner ved hoffet hadde navnet Elizabeth eller Isabella Grey.<ref>Smith, George (1975): ''The Coronation of Elizabeth Wydeville''. Gloucester: Gloucester Reprints, s. 28</ref> Elizabeth Woodville giftet seg med sin første ektemann, [[John Grey, 7. baron Ferrers av Groby|John Grey av Groby]], en gang rundt 1452.<ref>Richardson, Douglas & Everingham, Kimball G. (2011): ''Plantagenet Ancestry: A Study in Colonial and Medieval Families'', 2. utg., s. 161-164.</ref>