Redigerer Margaret Pole, 8. grevinne av Salisbury (avsnitt)

== Familiens fall ==
Hun kom tilbake til hoffet etter at Anne Boleyn var blitt henrettet, men i [[1530]] sendte Reginald Pole kongen en kopi av sin avhandling ''Pro ecclesiasticae unitatis defensione'' som svar på de spørsmål som var stilt til ham på kongens vegne av [[Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex|Thomas Cromwell]], [[Cuthbert Tunstall]], [[Thomas Starkey]] og andre. Foruten å være et [[teologi]]sk svar på spørsmålene, var boken en fordømmelse og avvisning av kongens politikk. Kong Henrik ble rasende, og selv om hertuginnen og hennes eldste sønn skrev til Reginald og bebreidet ham for hans holdning og handlinger, ble det bestemt at familien skulle unngjelde for denne fornærmelsen.

I november [[1538]] ble Margarets eldste sønn [[Henry Pole, 1. baron Montague]], en annen sønn og flere slektninger arrestert, tiltalt for høyforræderi. De ble sendt til [[Tower of London]] og i januar, med unntak av [[Geoffrey Pole]], ble de henrettet. Ti dager etter at hennes sønner ble arrestert, ble Margaret Pole, til tross for sin høye alder, også arrestert og forhørt av [[William FitzWilliam, jarl av Southampton]], og [[Thomas Goodrich]], [[biskop av Ely]], men disse rapporterte til Cromwell at selv om de hadde «slitt med henne» i mange timer, ville hun ikke ytre et eneste ord. De var derfor tvunget til å konkludere med at enten hadde ikke hennes sønner gjort henne delaktig i sitt «forræderi», eller så var hun «den mest åpenbare forræder som noen gang har levd». I jarl av Southamptons forvaring ble hun sendt til [[Cowdray Park]], nær [[Midhurst]], og utsatt for en rekke ydmykelser. 

I mai fremla Cromwell en hvit silke[[tunika]], funnet i en av hennes kister. Det var brodert på baksiden med «De fem hellige sår» som representerte [[Kristus]]’ sår, men også ble ansett som et katolsk [[symbol]]. Med dette «katolske beviset», sammen med «opprøret i nord», ble hun dømt til døden etter vedtak fra parlamentet, samt til tap av sine titler. De andre tiltalene, som hun ikke fikk tillatelse til å forsvare seg imot, gjaldt hennes prests flukt fra England, og at han tok med seg beskjeder til utlandet.

Hun ble deretter overflyttet til Tower of London, hvor hun i de neste to årene var «svært plaget av været og med utilstrekkelige klær». I april [[1541]] kom det til enda et opprør i [[Yorkshire]], og det ble besluttet å få henne henrettet uten flere rettssaker ved bruk av ''Act of Attainder'' (Branceters ''attainder'')<ref>http://www.henryviiithereign.co.uk/1539-lp-867branceters-attainder.html</ref> vedtatt i [[1539]], et lovvedtak om tap av ære og gods uten rettssak, når en person eller gruppe var funnet skyldige. På sin måte var henrettelsen av Margaret Pole en del av kong Henrik VIIIs målrettede eliminering av enhver rival til tronen.