Redigerer Margaret Atwood (avsnitt)

=== Forfatterinne===
I Harvard-tiden forlovet hun seg med poeten David Donnell, som hjalp med å utgi hennes første diktsamling, ''Double Persephone'' (1961), men forlovelsen ble brutt allerede året derpå. Hun studerte den tidlige nordamerikanske litteraturs utvikling. Hun var sammenlagt ved Harvard i fire år, med ett års pause, da hun arbeidet med markedsføring. De fire årene sluttet ikke men noen eksamen, men hun skrev og fikk flere dikt publisert. 

Etter fem års forhold giftet hun seg i 1967 i [[Montréal]] med den amerikanske forfatteren [[Jim Polk]]. Selve brullupet sies å ha lignet den komiske bryllupsscenen i ''Lady Oracle'' (1976).<ref name=":0" />

I 1969 kom hennes første roman, ''The Edible Woman'', som blant annet bygger på hennes periode med markedsføring.<ref name=":0" /> Den kom til i kjølvannet av den pris hun fikk for diktsamlingen ''The Circle Game'' (1966).

Polk var engasjert i et forlag, og Atwood arbeidet også der. Men hans arbeidsbyrde var så stor at paret gled fra hverandre, og Atwood innledet et forhold med forfatteren [[Graeme Gibson]], som hun flyttet ut på landet med i 1973.<ref name=":0" /> Paret fikk i 1976 datteren Eleanor «Jess» Atwood Gibson, noe som fikk familien til å avslutte bondelivet. Paret var svært lykkelig.<ref name=":0" />

Fra 1980-årene klarte Atwood å leve av sitt forfatterskap, og fikk internasjonal berømmelse. Utover det engasjerte hun seg for menneskerettigheter og i sosiale anliggender.<ref name=":0" /> Hun ble medlem i [[Amnesty International]] og var medgrunnlegger av den kanadiske gren av [[PEN (organisasjon)|PEN]]. Hun engasjerte seg også for privatlivets fred i den digitale era.<ref>{{Tidningsref|titel=International bill of digital rights: call from 500 writers around the world|url=https://www.theguardian.com/world/2013/dec/10/international-bill-digital-rights-petition-text|tidning=The Guardian|datum=2013-12-09|hämtdatum=2017-05-09|språk=en-GB|issn=0261-3077|förnamn=Martin|förnamn2=Arundhati|förnamn3=Tom|efternamn=Amis|efternamn2=Roy|efternamn3=Stoppard}}</ref>

I 1980-årene bodde Atwood en tid i [[Berlin]], der hun skrev den dystopiske romanen ''The Handmaid's Tale'' i håp om at dystopien ikke skulle bli virkelighet. Boken ble film i 1990 og er senere blitt overført til blant annet opera (''[[The Handmaid's Tale (opera)|The Handmaid's Tale]]'') og TV-serie<ref>https://www.dn.no/etterBors/2018/05/04/2057/Tv/det-kan-ikke-skje-her</ref> (''[[The Handmaid's Tale]]''). Under [[Donald Trump|Donald Trumps]] tid som USAs president har Atwoods forfatterskap og særlig ''The Handmaid's Tale'' fått ny oppmerksomhet.<ref name=":2">{{Tidningsref|titel=From Hannah Arendt to The Handmaid's Tale: Margaret Atwood and lit scholars talk dystopia in the age of Trump|url=http://www.cbc.ca/radio/thesundayedition/may-7-2017-the-sunday-edition-with-michael-enright-1.4097864/from-hannah-arendt-to-the-handmaid-s-tale-margaret-atwood-and-lit-scholars-talk-dystopia-in-the-age-of-trump-1.4097872|tidning=CBC Radio|hämtdatum=2017-05-09|språk=en}}</ref>