Redigerer Marcus Thrane (avsnitt)

== Petisjonen til kong Oscar I ==
Siden flertallet av medlemmene ikke hadde stemmerett, ble det utformet en «[[petisjon]]» (bønnskrift) til kong [[Oscar I]], der bevegelsens viktigste krav ble lagt fram og begrunnet. Thrane fikk hjelp med formuleringer og begrunnelser av juristen [[Paul Hjelm-Hansen]]. Petisjonen hadde samlet {{formatnum:12833}} underskrifter da den ble overlevert stattholder [[Severin Løvenskiold]] 19. mai 1850. Petisjonens innledning og hovedkrav var som følger:
:«''Drammens arbeiderforening anholder underdanigst om Deres Kongelige Majestets nådigste bistand til.''
:''At beskyttelsessystemet må bli opphevet og [[tollvesen]]et ført tilbake til dets rent [[fiskal]]e karakter.''
:''At innførselstollen på korn og andre livsfornødenheter må aldeles bortfalle eller iallfall nedsettes til 5 pst. av verdien.''
:''At liggedager på ny må bli innført.''
:''At en utvidet handelsfrihet på landet tilståes.''
:''At husmannsklassens kår må bli undersøkt og forbedret.''
:''At foranstaltninger treffes mot [[brennevin]]sondet.''
:''At en forbedring i [[folkeskole|allmueskolevesenet]] må finne sted.''
:''At alminnelig stemmerett innføres.''
:''At en reform foregår i rettspleien.''
:''At alminnelig verneplikt må bli innført.''»<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011608033|tittel=Petitionen fra 1850: Thrane-foreningenes bønneskrift til kongen.  Faksimileutgave|besøksdato=2017-04-16|forfattere=Marcus Thrane, Paul Hjelm Hansen|dato=1957|forlag=Arbeidernes opplysningsforbund|sitat=}}</ref>

Bortsett fra kravet om stemmerett var ingenting her radikalt. Bondetingmennene hadde alt reist krav om [[jury]]-ordning (demokratisering av rettsvesenet) og forbedring av skolevesenet og husmennenes kår. I 1848 hadde regjeringspressen vært positiv til en utvidelse av stemmeretten.<ref>Tore Pryser: ''Norsk Historie 1814-1860'' (s. 327)</ref>

Kong Oscar svarte aldri på bønnskriftet; tvert om oppfordret øvrigheten «alle rettsindige menn» til å bekjempe den. Men bevegelsen ble ikke kriminalisert da. Et fremstøt overfor Stortinget om støtte fra bondeopposisjonen slo også feil, og Thrane selv var oppmerksom på at [[storbonde|storbøndenes]] holdninger ikke skilte seg stort fra embetsmennenes.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 197), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref>