Redigerer Marcel Proust (avsnitt)

=== Tidlig forfatterskap ===
[[Fil:LyceeCondorcet.jpg|thumb|300px|[[Jean Béraud]], ''''La Sortie du lycée Condorcet]]
Proust ble involvert i skriving og utgivelser i tidlig alder. I tillegg til de litterære magasinene han var tilknyttet, og som han utga under studiene, skrev Proust en fast spalte i ''Le Mensuel''. I 1892 var han involvert i å opprette et nytt litterært tidsskrift, ''Le Banquet'' (også den franske tittelen på [[Platon]]s ''[[Symposion (Platon)|Symposion]]''). I de neste årene utga Proust jevnlig mindre tekststykker i ''Le Banquet'' og det prestisjetunge ''La Revue Blanche''. I 1896 ble ''Les Plaisirs et les Jour''s, et kompendium av mange av disse tidlige stykkene utgitt. Boken inneholdt et forord av [[Anatole France]] og illustrasjoner av Mme. Lemaire. Produksjonen var så overdådig at boken kostet dobbelt så mye som andre bøker av samme størrelse.

Det året begynte Proust også arbeidet på en [[roman]], som ikke ble utgitt før 1954 under tittelen ''[[Jean Santeuil]]'' av utgiveren. Mange av temaene man senere finner i ''På sporet av den tapte tid'' finner man først i dette ufullførte verket. Blant annet spørsmålet om [[hukommelse]] og nødvendigheten av refleksjon. Flere deler av ''På sporet av den tapte tid'' kan man allerede finne i ''Jean Santeuil''. Beskrivelsen av foreldrene i ''Jean Santeuil'' er ganske krast, i skarp kontrast til den beundringen vi finner i hans mesterverk. Som følge av den dårlige mottagelsen av ''Les Plaisirs et les Jours'', og egne problemer rundt handlingsgangen, forlot Proust gradvis prosjektet i 1897 og avsluttet arbeidet helt i 1899.

Fra 1895 brukte Proust mange år på å lese [[Thomas Carlyle]], [[Ralph Waldo Emerson]], og [[John Ruskin]]. Gjennom dene lesningen begynte Proust å få klarhet i sine egne teorier angående kunstnerens rolle i samfunnet. Ruskins arbeider ble spesielt viktig for Proust og han hevdet å kunne flere av hans verker utenat, blant annet ''The Seven Lamps of Architecture'', ''The Bible of Amiens'', og ''Praeterita''.

Proust begynte på oversettelsen av to av Ruskins verker til fransk, men ble stanset av en utilstrekkelig beherskelse av engelsk. For å kompensere for dette gjorde han oversettelsen til en gruppearbeid. Først lagde moren et utkast som så ble gjennomgått av Proust, deretter av Marie Nordlinger, den engelske kusinen av hans venn og til tider Reynaldo Hahn, før de til slutt ble finpusset av Proust. En gang utgiveren konfronterte ham med prosessen svarte Proust, «Jeg hevder ikke at jeg kan engelsk, jeg hevder at jeg kan Ruskin». ''The Bible of Amiens'' ble utgitt på fransk i 1904 med Prousts introduksjon. Både oversettelsen og introduksjonen ble svært godt mottatt, [[Henri Bergson]] kalte Prousts introduksjon «et viktig bidrag til Ruskins psykologi» og ga tilsvarende kritikk til. Ved publiseringen arbeidet Proust allerede på Ruskins ''Sesame and Lilies'', som han fullførte i juni 1905, rett før sin mors død, og ble utgitt i 1906. Historikere og kritikere har fastsatt at, bortsett fra Ruskin, var Prousts hovedinnflytelse [[Henri de Saint-Simon|Saint-Simon]], [[Michel de Montaigne|Montaigne]], [[Stendhal]], [[Gustave Flaubert|Flaubert]], [[George Eliot]], [[Fjodor Dostojevskij]], og [[Leo Tolstoj]].

[[1908]] var et viktig år for Prousts utvikling som forfatter. Under den første delen av året publiserte han [[pastisje]]r av andre forfattere i ulike magasiner. Disse øvelsene i etterligning kan ha hjulpet Proust i å utvikle sin egen stil. I våren og sommeren begynte han også sitt arbeid på mange ulike fragmenter som senere ble sammenfattet under arbeidstittelen ''Contre Saint-Beuve''. Proust beskrev det han arbeidet på i et brev til en venn: «Jeg arbeider på: en studie av nobiliteten, en parisisk roman, et essay om Sainte-Beuve og Flaubert, et essay om kvinner, et essay om [[pederasti]], en studie av glassmalerier, en studie av gravstener og en studie av romanen.»

Fra disse ulike fragmentene begynte Proust å utvikle en roman som han arbeidet på ustanselig gjennom denne perioden. Det grove omrisset av verket omhandlet en førstepersons forteller, ute av stand til å sovne, som gjennom natten husker hvordan han som et barn ventet på at moren skulle komme inn om morgenen. Romanen skulle avsluttes med en kritisk undersøkelse av [[Charles Augustin Sainte-Beuve|Sainte-Beuve]] og en fornektelse av hans teori om at en kunstners biografi skulle være viktig for å forstå hans verk. I de ufullførte manuskriptene er flere elementer som samsvarer med deler av ''På sporet av den tapte tid''. Problemer med å finne en utgiver ledet Proust til å arbeide på et annet verk som omhandlet mange av de samme temaer. I 1910 hadde hans arbeid begynt på ''På sporet av den tapte tid''.