Redigerer Mandsjuisk (avsnitt)

==Litteratur og offisiell status==
[[Fil:Manchu chinese.jpg|miniatyr|Skilt på kinesisk og mandsjuisk i [[Den forbudte by]]]]
Fra den mandsjiske litteratur må særlig nevnes en fullstendig samling av alle [[Qing-dynastiet|Qing]]-keisernes lover, en kronikk over [[Amurland]]et (Sachalian-ula) til [[1810]], samt to utmerkede leksikalske arbeider av mandsjuiske lærde: den saklig ordnede mandsjuisk-kinesiske ordboken ''[[Qingwen jian]]'', og den tegnalfabetisk oppstilte mandsjuisk-mongolsk-kinesiske ''[[Sanhe bianlan]]''.

Mandsjuisk er lettere å lære enn [[klassisk kinesisk]], og vestlige forskere har brukt oversettelsene til mandsjuisk for å studere klassisk kinesisk litteratur.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Hauer, E.
| tittel=Why the Sinologue Should Study Manchu
| publikasjon=Journal of the North China Branch of the Royal Asiatic Society
| utgivelsesår=1930
| bind=61
| side=156–164
| url=http://www.manchustudiesgroup.org/wp-content/uploads/2013/01/Hauer-Eric-Why-the-Sinologue-should-study-Manchu.pdf}}</ref> 

Mandsjuisk var Qing-hoffets og [[mandarin (embedsmann)|de kinesiske embetsmenns]] offisielle språk. Men det er i dag (2013) svært svekket i Kina. Det tals bare av små befolkningsgrupper i [[Fuyu (Qiqihar)|Fuyu]] og [[Aihui]] i provinsen [[Heilongjiang]].<ref>[https://web.archive.org/web/20070317185126/http://www.iht.com/articles/2007/03/16/news/manchu.php China's Manchu speakers struggle to save language, International Herald Tribune, 2007-03-16]</ref> [[Sibe (språk)|Sibe]]-språket (også kalt Xibo), som er nært beslektet med mandsjuisk, tales i dag av cirka 30.000 personer i [[Qapqal]] i [[Xinjiang]].