Redigerer Manaw Gododdin (avsnitt)

== Historikernes behandling ==
Med liten kunnskap om Manaw Gododdin er det svært lite som kan bli sagt med sikkerhet. Bortsett fra parentetiske referanser til det som Cuneddas hjemland er kunnskapen liten. William Forbes Skene har i sin bok ''The Four Ancient Books of Wales'' (1868) et kapittel om «Manau Gododdin and the Picts»,<ref>Skene 1868a:77 – 96, ''Celtic Scotland, Manau Gododdin and the Picts''</ref> og senere historikere enten gjentar ham eller siterer ham, men legger ikke til noe mer. [[Kenneth Jackson]] (''The Gododdin'', 1969) gir den samme informasjonen som Skene, utvider hans notis og kommenterer en del av spekulasjonene og antakelser som andre historikere har kommet med siden Skene utga sin bok. Han legger til at det tidlige irske formen av navnet Gododdin er Fortudán.<ref>Jackson 1969:69 – 74, ''The Gododdin'', Appendix 1: «Gododdin and Manaw Gododdin».</ref>

[[John Koch]] (''Celtic Culture'', 2005) legger til en del av Skenes materiale om Manaw og krediterer Skene for det, inkludert et uavhengig syn på de historiske nedtegnelser (og kommer fram til de samme generelle konklusjoner som Skene), men kommer også med egne antagelser som om disse var fakta (som at «Iudeu» nevnt i ''Historia Brittonum'' kan stedsplasseres til [[Stirling]]).<ref>Koch 2005, ''Celtic Culture''</ref>

[[John Rhys]] (''Celtic Britain'', 1904) både repeterer og siterer Skene, men legger ikke til noe nytt.<ref>Rhys 1904:77 – 96, ''Celtic Britain''</ref> [[John Edward Lloyd]] (''History of Wales'', 1911) kommer kun med noen få kommentarer om Manaw i forbifarten,<ref>Lloyd 1911:116, 117, 118, 184, 323, 324, ''A History of Wales'' Vol. I</ref> og John Davies (''History of Wales'', 1990) utelater selv det.<ref>Davies 1990, ''A History of Wales''</ref> [[Christopher Snyder]] (''An Age of Tyrants'', 1998) nevner Manaw to ganger i forbifarten, og sier ingenting om det eller i sine referanser om eposet ''Y Gododdin''.<ref>Snyder 1998:172, 195; 106, 175, 248, 254, 299, 341,343, ''An Age of Tyrants''</ref> D. P. Kirby (''The Earliest English Kings'', 1991) nevner Manaw flere ganger, men kun i forbifarten og uten noen informasjon om det.<ref>Kirby 1991:69, 86, 90, 100, 147, ''The Earliest English Kings''</ref> Alistair Moffat (''Before Scotland'', 2005) kommer med flere referanser til Manaw Gododdin og Gododdin.<ref>Moffat 2005, ''Before Scotland''</ref>

Generelt er det så mye informasjon om Manaw som kan bli funnet i de litterære diskusjonene som i de historiske, og tidvis også mer, skjønt ikke mer enn hva Skene har framskaffet. Eksempelvis, [[John Morris-Jones]], i hans omfattende diskusjon over verkene som er tilskrevet [[Taliesin]] (''Y Cymmrodor'' '''XXVIII''', 1918), gjentar og siterer informasjonen som er gitt av Skene som er vanligvis utelatt i historiske verker.<ref>Morris-Jones 1918, Taliesin</ref>