Redigerer Mana (polynesisk term) (avsnitt)

===Marett===
[[Etnologi|Etnologen]] Robert Ranulph Marett (1866-1943) studerte pre-animisme og teoretiserte i 1909 en tråd av fellestrekk mellom animisme og pre-animisme identifisert med det overnaturlige – det "mystiske", i motsetning til det fornuftige. Han brukte Codringtons verk som en kilde. I sin omtale av det melanesiske mana hevdet han:  

"Når vitenskapen om sammenlignende religion bruker et innfødt uttrykk som mana, er den forpliktet til i en viss grad å se bort fra dens opprinnelige eller lokale betydning. Vitenskapen kan deretter adoptere mana som en generell kategori ...". I Melanesia fant han en [[ånd]]everden med levende menneskers sjel, avdøde menneskers spøkelser, og ånder "av spøkelseslignende utseende" eller imiterende levende mennesker. Ånder kan bo i gjenstander, som dyr eller steiner.

For Marett var den viktigste egenskapen ved mana at den er forskjellig fra, og eksisterer uavhengig av, sitt opphav. Ånder handler bare gjennom mana. Det er upersonlig, utydelig og blir (som energi) overført mellom objekter som kan ha mer eller mindre av det. Mana er følbar, og fremstår som en "Forferdelig kraft" (i betydningen ærefrykt eller undring). Gjenstander som besitter manas kraft inngyter en observatør med "respekt, ærbødighet, forsoning, tilbedelse". Marett lister opp en rekke gjenstander som vanligvis har mana: «oppsiktsvekkende manifestasjoner i naturen», «merkelige steiner», dyr, «menneskelige etterlevninger», blod, tordenvær, solformørkelser, vulkanutbrudd, og lyden av et oksebrøl.

Hvis mana er en distinkt kraft, kan den behandles distinkt. Marett skiller trollformler, som behandler mana kvasi-objektivt, og bønner (som tar for seg ånder). En ånd kan ha forlatt, og etterlatt mana i form av en trylleformel som kan utløses med magi.<ref name="Marett">{{cite book |last1=Marett |first1=Robert Randolph |title=Threshold of Religion |date=2013 |publisher=Hardpress Ltd |isbn=978-1313151962|language=en}}</ref>