Redigerer Mammon (avsnitt)

==Personifisering==
[[Fil:Mammon.jpg|thumb|Mammon i [[Collin De Plancy]]s ''[[Dictionnaire Infernal]]'']]
Likesom Det nye testamente kan gi tolkningsrom for, anlegger mange skrifter opp gjennom historien et personifiserende perspektiv på ''Mammon''. [[Augustin]] skriver «Lucrum Punice Mammon dicitur» (referanse til Matt 6,24), [[Gregor Illuminator]] mente at Mammon var et annet navn for [[Beelzebub]].

I [[middelalderen]] var Mammon vanligvis personifisert som griskhetens, rikdommens og urettferdighetens [[demon]]. [[Peter Lombard]] hevdet: «Rikdommen kalles ved en demons navn, nemlig Mammon, for Mammon er et navn på en djevel, etter hvem ''rikdom'' er oppkalt på det syriske tungemål.» [[Piers Plowman]] hevder også at Mammon er en guddom.  [[Nicolaus Lyranus]] (som kommenterer Lukas-passasjen) sier: «Mammon est nomen daemonis» (Mammon er navnet til en demon).

Man har imidlertid ikke funnet noen historiske vitnemål om en syrisk gud med det navnet, og senere oppfatninger av Mammon som en person kan tilbakeføres til [[Edmund Spenser]]s ''[[The Faerie Queene]]'' og [[John Milton]]s ''[[Paradise Lost]]'' der Mammon er en fallen engel som verdsetter verdslig rikdom over alt annet. [[Collin De Plancy]]s [[okkult]]e verk ''[[Dictionnaire Infernal]]'' peker ut Mammon som «Helvetes ambassadør i [[England]]».

Den personifiserte Mammon minner i beskrivelsene imidlertid ofte om de [[gresk mytologi|greske]] gudene [[Hades]] eller [[Plutos]], og de [[romersk mytologi|romerske]] [[Dis Pater]] eller [[Pluto (mytologi)|Pluto]] og han kan i mange etterbibelske skildringer derfor kanskje være basert på dem eller sammensmeltninger av dem. I ''[[Den guddommelige komedie]]'' av [[Dante]] er Pluto velstandens varglike demon, i middelalderen ble ulven ofte assosiert med ''griskhet''. [[Thomas Aquinas]] beskriver metaforisk pengekjærlighetens synd som «Mammon oppbåren fra helvete på en varg for å sette menneskets hjerte i griskhetens brann».