Redigerer Makrellstørje (avsnitt)

=== Kroppstemperatur ===
[[Kroppstemperatur]]en er i motsetning til de fleste andre fisker mye høyere enn vanntemperaturen. En undersøkelse viste at muskeltemperaturen var stabil rundt 24&nbsp;°C mens vanntemperaturen varierte mellom 9 og 17&nbsp;°C. Makrellstørja er likevel ikke [[jevnvarm]] på samme måte som [[fugler]] og [[pattedyr]]. Temperaturen varierer mye over tid og mellom de ulike kroppsdelene.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E.D. Stevens og J.W. Kanwisher
| tittel=Muscle temperature in free-swimming giant Atlantic bluefin tuna (''Thunnus thynnus'' L.)
| publikasjon=Journal of Thermal Biology
| utgivelsesår=2000
| bind=25
| nummer=6
| side=419&ndash;423
| doi=10.1016/S0306-4565(00)00004-8
| issn=0306-4565}}</ref>

Varmen oppstår fordi [[stoffskifte]]t er uvanlig høyt. Varmevekslere (''[[rete mirabile]]'') i [[sirkulasjonssystem]]et gjør at varmetapet gjennom [[gjelle]]ne blir lite. Det meste av varmen produseres i [[Muskel|musklene]] som ligger langs ryggsøylen.<ref name="block93">{{Kilde artikkel
| forfatter=B.A. Block m.fl.
| tittel=Evolution of endothermy in fish: mapping physiological traits on a molecular phylogeny
| publikasjon=Science
| utgivelsesår=1993
| bind=260
| nummer=5105
| side=210&ndash;214
| url=http://whiteshark.stanford.edu/public/kochevar/Jon/supplemental%20reading/evoluton%20of%20endothermy.pdf
| doi=10.1126/science.8469974
| issn=1095-9203
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Flere hypoteser er fremsatt for å forklare hvorfor størjene har forhøyet kroppstemperatur. Det kan tenkes at forhøyet kroppstemperatur har hjulpet dem med å utvide utbredelsen til områder med kaldt vann. Vekst, fordøyelse og nedbryting av avfallsstoffer som [[melkesyre]] går raskere ved høy temperatur. Musklene arbeider mer effektivt, noe som fører til høyere hastighet og større utholdenhet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=C. Sepulveda og K.A. Dickson
| tittel=Maximum sustainable speeds and cost of swimming in juvenile kawakawa tuna (''Euthynnus affinis'') and chub mackerel (''Scomber japonicus'')
| publikasjon=J. Exp. Biol.
| utgivelsesår=2000
| bind=203
| nummer=20
| side=3089&ndash;3101
| url=https://journals.biologists.com/jeb/article/203/20/3089/8549/Maximum-sustainable-speeds-and-cost-of-swimming-in
| issn=1477-9145}}</ref>