Redigerer Majorian (avsnitt)

==Keiserstyre==
Majorians autoritet strakte i begynnelsen seg ikke utenfor Italia. Han ble ikke anerkjent i Gallia som var Avitus’ gamle maktbase. Spania var i praksis også utenfor rekkevidde.

Sent i [[458]] marsjerte Majorian inn i Gallia med en hær bestående hovedsakelig av allierte [[barbar]]er. Han beseiret visigoterne og inngikk en fredsavtale med deres konge [[Teoderik II av vestgoterne|Teoderik II]]. [[Aegidius]], en kollega fra tiden under Aetius, ble utpekt til ''magister militum'' for Gallia. Med gotisk støtte ble [[burgunderne]] fordrevet fra Rhône-dalen og [[Lyon]] inntatt. Etter disse styrkebevisningene ble Majorian mer forsonende og det lyktes med diplomatiske virkemidler å gjenopprette sentralstyremaktas autoritet. I januar [[459]] framførte Avitus’ svoger [[Sidonius Apollinaris]] en [[panegyrikk]] for Majorian. Denne er en viktig kilde for Majorians tidlige bedrifter.

I mai krysset Majorian over til Spania. Her hadde visigoterne nærmest fått ekspandere fritt siden 455. I tillegg til å gjenopprette romersk autoritet ønsket han også å bruke Spania som et springbrett for et framtidig felttog mot vandalene som hadde satt seg fast i [[Tunisia]]. Majorian begynte å samle sammen en invasjonsflåte for å frakte hæren over til [[Mauretania]], samtidig som han konsoliderte sin autoritet i Spania. Imidlertid klarte vandalene å ødelegge flåten mens Majorian var opptatt på annet hold. Majorian ble tvunget til å inngå fred med [[Geiserik]], vandalenes konge, på dårlige vilkår og marsjere tilbake til [[Arles]] i Gallia.

Gjennom sin regjeringstid forsøkte Majorian å opprette et godt forhold til aristokratiet både Italia og provinsene. Blant annet ble rikets øverste embeter gitt til menn med bakgrunn også utenfor Italia. Majorian forsøkte også å utbedre rikets finanser. Tidligere års skatteunndragelser hadde ført til at enkelte hadde skyldte så store beløp at de aldri ville prøve å betale tilbake. Denne gjelden ble nå slettet med håp om at framtidig skatteinkreving ville gå lettere. Flere lover ble utstedt som slo ned på uautorisert skatteinnkreving, illegal beslaglegging av privat eiendom og annen korrupsjon, men det er usikkert hvor effektive disse var.