Redigerer Majolika (avsnitt)

== Fra ca 1470 ==
Omkring 1470 begynner den italienske keramikken å stadig tydeligere skille seg fra de spanske inspirasjonskilder. Det gotiske formspråket med løvverk og inskripsjoner med gotiske minuskler tok opp dekorelement fra renessansen som granateplemønster, rosetter, akantusslynger, arabesker og portrettbyster i samtidens stil. Rundt 1500 blomstret majolikakunsten ut i full blomst. Fra å tidligere fremst å ha bestått av [[albarello|albareller]] (en type smale apotekskar), kanner og krus begynte man nå å skape stadig flere former, og stadig mer påkostede gjenstander, samtidig som fargeprakten øket. Utviklingen gikk etter to linjer: ornamental og figurisk.<ref name="Durdik">{{bokref|författare = Jan Durdík|titel = Den stora antikvitetsboken|utgivare = Tiden|utgivningsort = Stockholm|isbn = 91-550-0509-8|libris = 9624622|kapitel = Keramik (av D. Hejdová)}}</ref>
 
Den ornamentale kjennetegnes fremst av [[Groteskornamentikk|grotesker]]. I [[Faenza]] ble stilen utviklet til en sart planteornamentikk med palmetter og løvverk av akantus, avsluttet med [[maskaron]]er eller delfinkropper, [[festong]]er, kranser og vaser. Høydepunkt for stilen betegnes av [[Casa Pirotta]]s verksted i Faenza omkring 1525, der man anvendte teknikken «a berettino» - med en lyseblå tinnglasur istedenfor en hvit, og utsparte motivet på en i mørkeblått malt bunn. I [[huset Medici]]s verksted i Caffagiolo knyttet man an til groteskstilen i Faenza.<ref name="Durdik"/>

[[Urbino]] og [[Castel Durante]] ble sentrum for figurmaleriet, som anses å representere høydepunkt i majolikatilvirkningen. Her la man an på figurale scener med historiske og mytologiska motiv eller genrebilder. Bildet fikk ofte dekke hele karets yte så ormanetet helt forsvant. Blant fremstående kunstnere kan nevnes [[Nicola Pellipario]] som arbeidet i Castel Durante, blant annet hos sin sønn [[Guido Durantino Fontana]], som senere åpnet verksted i Urbino. Nicola Pellipario fikk stor innflytelse på malerne i sønnens verkstad, som [[Francesco Xanto Avelli]] og [[Orazio Fontana]]. Blant andre kjente majolikamalere i Urbinoskolen var [[Francesco Durantino]].<ref name="Durdik"/>

I øvrige italienske byer ble det ofte skapt en middelvei mellom de to skolene.<ref name="Durdik"/>

Omkring 1550 kom en motreaksjon mot den fargesterke Urbinostilen og under innflytelse fra [[kinesisk porselen]] som via Venezia var kommet til Italia, der Faenza kom til å innta den ledende stilling. På hvit tinnglasert bunn utførte man en enkel dekor i blått og gult av enkle motiv med puttis, byster eller skjematiske ranker, kalt ''stilo compendario''. Omkring 1600 intrådte en viss stagnasjon og produksjonen ble innrettet fremfor alt mot eksport av hvit majolika.<ref name="Durdik"/>

[[Fil:BLW Dish with man on horseback.jpg|thumb|Tallerken fra [[Deruta]], annen del av 15600-tallet ([[Victoria and Albert Museum]])]]