Redigerer Maja Melandsø (avsnitt)

== Via Oslo til Berlin ==
[[Fil:Prinsens gate 2 Oslo.jpg|thumb|left|upright|De-No-Fa-gården <small><br>Arkitekt: O. Eindride Slaatto</small> {{Byline|GAD}}]]I 1932, før Melandsøgården ble offisielt åpnet, flyttet Melandsø til Oslo og arbeidet et års tid hos arkitekt [[O. Eindride Slaatto]]. Her fikk hun mer erfaring med funksjonalistiske ideer og funksjonalistisk arkitektur i praksis. Slaatto var en av tidens mest fremgangsrike norske arkitekter.<ref>[[Norsk kunstnerleksikon]], b. 3</ref> I 1933 fikk han [[Houens fonds diplom]] for De-No-Fa-gården i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] i Oslo. 

Høsten 1933 giftet hun seg med Ingo Kaul, den unge tyskeren som hadde vært guide for nordmennene på diplomekskursjonen to år tidligere, og flyttet til Berlin med ham. Gjennom sitt arbeid som pressesjef for Berliner Messe-Amt, kom Kaul i kontakt med flere av Tysklands kjente arkitekter, blant andre [[Walter Gropius]], grunnleggeren av [[Bauhaus]]. Melandsø møtte også enkelte av disse berømte funksjonalistene. Hun har selv fortalt om et besøk hjemme hos Gropius.<ref>Melandsø skriver at de besøkte Gropius «kvelden før han og hans jødiske kone måtte flykte til USA». Hun hadde nok misforstått dette, eller husket feil. Paret Gropius flyttet til England i 1934. Han skulle arbeide sammen med arkitekten Maxwell Fry. Det var ikke arbeid å få for modernistiske arkitekter i nazitidens Tyskland. Til USA dro paret først i 1937. Ise Gropius var ikke av jødisk herkomst. Kilde for opplysningene: [[Bauhaus-Archiv]] og Reginald R. Isaacs tobindsverk fra 1983–84: ''Walter Gropius : der Mensch und sein Werk'', bl.a. s. 304–318 og s. 658–670.</ref>

Melandsø og mannen fikk fem døtre i løpet av åtte år; fire av døtrene ble født mens de bodde i Berlin. Blant døtrene var [[Dagny Kaul]]<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017012748139|tittel=Hvem er hvem?|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|kapittel=Kragerud, Alv|utgivelsesår=1968}}</ref>, [[Sigrun Kaul]]<ref name="Sigrun" /> og [[Hjørdis Kaul]]. Med ansvaret for små barn var det ikke aktuelt med egen arkitektpraksis mens hun var i [[Tyskland]], men i 1936 tegnet hun et klubbhus for [[Norsk roklub i Berlin]]. Klubbhuset sto ferdig året etter.<ref>[http://www.norsk-roklubb.de/ Den norske roklubbens nettsted, bl.a. med bilde av bygningen, slik den ser ut i dag] Besøkt 2012-03-25</ref> Huset har i dag fått et tilbygg, men man kan fortsatt se det opprinnelige trehuset, med liggende panel og saltak; en enkel bygning med et uttrykk påvirket av norsk byggeskikk og en knapp funksjonalisme.<ref name="Findal 101"> Findal (2004), s. 101</ref>