Redigerer Magnet (avsnitt)

===Coulomb===
[[Fil:Magnetic field near pole.svg|thumb|150px|Coulomb undersøkte loven for kraften av en magnet på en kompassnål.]]
På samme måte som [[elektrisitet|elektriske fenomen]] i tiden etter Gilbert ble forsøkt forklart ved strømninger av to væsker, prøvde man også å beskrive magnetiske fenomen ved en lignende  modell. Overskudd eller underskudd av disse væskene skulle da gi opphav til to typer magnetiske ladninger som manifester seg som tilsvarende magnetiske poler. N-polen skyldes positiv ladning og S-polen består av negativ ladning.  Som konvensjon ble valgt at de magnetiske kraftlinjene skal gå fra N-pol til S-pol analogt med elektriske [[feltlinje]]r.

Magnetiske krefter var forventet å opptre på samme måte som [[Coulombs lov|elektriske krefter]], det vil si variere med kvadratet av avstanden som i [[Newtons gravitasjonslov]]. Kalles de to magnetiske ladningene for ''q<sub>m</sub>'' og ''q'<sub>m</sub>'', skulle den forventete kraftloven da ha formen

: <math> F = k_m{q_m q_m'\over r^2} </math>

hvor ''r''&thinsp; er den relative avstanden og ''k<sub>m</sub>''&thinsp; er en konstant avhengig av hvilke målenheter som benyttes analogt med [[Coulombs konstant]] ''k<sub>e</sub>''&thinsp;  for den elektriske kraften. I [[SI-systemet]] har den verdien {{nowrap|''k<sub>m</sub>'' {{=}} ''&mu;''<sub>0</sub>/4''&pi;''}} = 10<sup>-7</sup>&thinsp;N/A<sup>2</sup> hvor ''&mu;''<sub>0</sub>&thinsp; ofte omtales som [[permeabilitet (fysikk)|den magnetiske konstanten]]. Enheten for magnetisk ladning ''q<sub>m</sub>&thinsp;'' er derfor [[Ampere|A]]&sdot;[[meter|m]] i dette mest brukte målesystemet. Denne loven for magnetiske krefter ble først tatt systematisk i bruk av [[John Michell]].

På slutten av 1700-tallet gjorde [[Charles Augustin Coulomb|Coulomb]] nøyaktige målinger av kreftene som virket på polene til magnetnåler. Hans resultat så ut til å være i overensstemmelse med denne loven, men den viste seg snart å ikke være generelt gyldig. Allerede da ble det klart at magnetiske krefter er mer kompliserte enn de tilsvarende elektriske kreftene. Med oppdagelsene til [[Hans Christian Ørsted|Ørsted]] og [[Ampère]] ble det klart at det er [[elektrisk strøm|elektriske strømmer]] som gir opphav til [[magnetisme]]. Denne teoretiske forståelsen gjorde det mulig til å finne mer presise lovmessigheter for magnetiske krefter samtidig som den ga en bedre, mikroskopisk forklaring av egenskapene til magnetiske materialer.<ref name = Whittaker> E.T. Whittaker, [https://archive.org/stream/historyoftheorie00whitrich#page/n5/mode/2up ''A History of the Theories of Aether and Electricity''], Longman, Green and Co, London (1910).</ref>