Redigerer Magmatisk bergart (avsnitt)

== Gangbergarter (intrusivbergarter) ==
{{Utdypende|Gangbergarter}}
Hos gangbergartene har [[magma]]en størknet i gangene der magmaen har blitt presset opp mot jordoverflaten. Det vil si at når den [[vulkan]]ske aktiviteten har stoppet opp, er en gangbergart den bergarten som dannes av den resterende magmaen i vulkanens under jordoverflaten. [[Temperatur]]en synker nokså hurtig og [[trykk]]et er relativt lavt i forhold til trykket dypbergartene blir utsatt for. Avkjøling har skjedd forholdsvis hurtig. Bergarten har ikke hatt tid på seg til å utvikle store krystaller, derfor ligger krystallene sjelden i et organisert mønster ([[Steinbrudd#Ord og uttrykk|krystallstruktur]]), de har ofte ulik størrelse og er ofte små. Bergarten kan kalles et umiddelbart resultat av en vulkansk aktivitet.

De vanligste gangbergartene, med tillegg av viktige typer i Norge, er:
* [[Diabas]] (doleritt) - som er en av gangbergartene til gabbro
** [[Noritt]] - som er en gangbergart til gabbro med pyroksen, labradoritt og olivin og kan føre [[nikkel]]
* [[Aplitt]] - som er en av gangbergartene til granitt
* [[Bostonitt]], som er en nesten ren albitt-kalifeltspat (alkalifeltspatt)
* [[Pegmatitt]] - som består av granitt, nefelin og syenitt og kan føre [[topas]] og [[beryll]]
* [[Rombeporfyr]] - som kan bestå av ulike bergarter
* [[Porfyritt]] - som inneholder bl.a kvarts og feltspater
* [[Peridotitt]] - som er en ultramafisk blanding av olivin og pyroksen
* [[Kimberlitt]] - som er en gangbergart og kan føre [[diamant]]

Gangbergarter dominerer ofte inne i kjernen av store fjellkjeder, og kommer til overflaten når dagberglagene ovenfor slites bort gjennom [[erosjon]]. Store belter av intrusivbergarter finnes i dagen Midt-Sverige, ytre Trøndelag, og på ulike steder i [[Oslofeltet]], herunder [[Kolsås]]. Pegmatitt finnes i [[Østfold]], [[Vestfold]], [[Bamble]], [[Iveland]] og [[Evje]],