Redigerer Magdalene Thoresen (avsnitt)

=== I Norge ===
Året etter ble hun gift med Thoresen, og fulgte med ham til [[Bergen]]. Ifølge selvbiografien flyttet de til Bergen for at Magdalene skulle få et mer stimulerende intellektuelt miljø. Hans Conrad Thoresen var selv interessert i teater og andre kulturuttrykk.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600028|tittel=The real lady from the sea. A study in the authorship of Magdalene Thoresen (1819-1903)|etternavn=Page|fornavn=Elin|forlag=Alvheim & Eide|isbn=8290359667|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=2002}}</ref>

Foruten Thoresens barn fra et tidligere ekteskap, fikk de fire barn. Han sørget for at hun kunne fortsette sin kunstneriske utvikling; i [[1853]] reiste hun til København, hvor hun møtte [[Johan Ludvig Heiberg]], og videre til [[Tyskland]], [[Brussel]], [[Paris]] og [[London]]. I Bergen hørte personer som [[Jacob Neumann|biskop Neumann]], [[Lyder Sagen]], [[Hans Holmboe|Holmboe]] og Ibsen til hennes omgangskrets. I årene 1844-61 var Thoresen-huset midtpunkt i den lille litterære kretsen i Bergen.<ref name=":1" /> Hun støttet [[Ole Bull]] da han arbeidet for å stifte [[Det norske Theater|Det Norske Theater]] i Bergen.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092504015|tittel=Fred er ei det beste|etternavn=Imerslund|fornavn=Knut|forlag=Aulestad forl.|isbn=8290241321|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> 

I 1860 utga Magdalene Thoresen diktsamlingen ''Digte af den Dame'', og i 1862 ''Billeder fra Vestkysten af Norge'' under eget navn, noe som var uvanlig for en kvinne. Blant annet skriver hun om sitt første møte med Sunnmøre i 1842, der hun gikk i land på Herøy: «Det første inntrykk jeg mottok av den mektige natur, var skrekk. Ved å se fjellene stå der i sin ville selvsikre tross, med det kjempende hav omkring seg, var det som et uhyre reiste seg foran meg, og mitt hjerte skalv i overmaktens vold. Men da jeg merket meg de innfødtes skikk: «''En får sjå'n i øgene''», forstod jeg at det var den [[filosofi]] de hadde utdratt av sin kjempende livsferd, og at man kunne lære av den.»<ref name=":1">«Magdalene Thoresen», '':kolon'' (s. 159), Samlaget 1996, ISBN 82-521-4333-4</ref> 

Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856, og han giftet seg med Suzannah to år etter, tre dager etter Hans Conrads begravelse.<ref name="UiO">http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml {{Wayback|url=http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml |date=20141110132343 }} lest på nett 9. februar 2013.</ref>

I [[1850-årene]] stod Magdalene Thoresen midt oppe i den nasjonale bevegelsen i Bergen. Hun var med på å grunnlegge [[Det norske Theater]] i [[1850]], hun skrev teaterkritikk for ''[[Bergenske Blade]]'' og [[anonym]]e [[skuespill]] til teatret. Fire av dem ble oppført. Hun kom til å stå både Ibsen og Bjørnson nær; Ibsen ble gift med stedatteren hennes [[Suzannah Thoresen|Suzannah]]. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] kom til Bergen i november 1857 for å ta over etter Ibsen som kunstnerisk leder ved teateret. De to ble snart venner og fortrolige, og vennskapet med Bjørnson var avgjørende for Magdalene Thoresen. Bjørnson hjalp henne med å bringe sine første dikt ut for offentligheten. Som forfatterinne skriver hun i den norsk-romantiske stil, som Bjørnson i hans bondefortellinger. Thoresen og Bjørnson skal ha vært tiltrukket av hverandre, og hun ble svært skuffet da Bjørnson forlovet seg med [[Karoline Reimers]]. [[Novelle]]n ''Min Bedstemoders Fortælling'' fra 1867 skildrer forholdet mellom en enke i 30-årene og en yngre mann. Bjørnson følte seg utlevert og brøt med henne.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Å lese brev. Ibsen-utgavenes dobbeltbom|publikasjon=Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-288X-2006-02-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-288X-2006-02-01|dato=2006-08-30|fornavn=Kari Gaarder|etternavn=Losnedahl|serie=2|språk=no|bind=9|sider=90–95|issn=0809-2044|besøksdato=2024-07-19}}</ref><ref name=":3" /><ref name="UiO" /><ref name=":0" /> Boken ble en [[skandale]], ikke minst pga de gjenkjennelige [[selvbiografi]]ske innslagene. [[Francis Bull]] beskrev henne som en kvinne «besatt av en ubendig [[erotikk]] som hun aldri riktig kunne beherske».<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26536/VeslemxyxSolbergxV06.pdf?sequence=1&isAllowed=y Veslemøy Solberg: ''Giv min Længsel et Navn!'' (s. 10), UiO 2006]</ref>
[[Fil:Magdalene Thoresen by Paetz.jpg|thumb|Magdalene Thoresen fotografert av Harald Paetz (1837–1895), [[Det Kongelige Bibliotek]].]]