Redigerer
Madeleine Albright
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Karriere == [[File:Vladimir Putin with Madeleine Albright-1.jpg|thumb|Albright sammen med Russlands president [[Vladimir Putin]], februar 2000.]] [[file:Secretary of State Madeleine Albright and Prime Minister Ehud Barak of Israel Talk during Middle East Negotiations at Camp David - NARA - 131493888.jpg|thumb|Albright sammen med Israels statsminister Ehud Barak, forhandlinger på [[Camp David]], 2000.]] [[File:Funeral Service for Colin Powell 211105-A-VS818-322.jpg|thumb|Albright taler under [[Colin Powell]]s begravelse, november 2021.]] Albright vendte tilbake til Washington i 1968, og pendlet til Colombia for sin doktorgrad i filosofi, som hun fikk i 1975.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 71</ref> Hun begynte en pengeinnsamling for datterens skole, noe som førte til flere posisjoner innenfor ulike skoleråd.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 63-66</ref> I 1972 ble hun invitert til å organisere en pengeinnsamling i [[Maine]] til [[Edmund Muskie]] i hans forsøk på å nomineres som presidentkandidat for [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]et.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 65</ref> Dette bekjentskapet førte til at hun ble Edmund Muskies primære juridiske rådgiver i 1976.<ref name="Scott_1999">Scott, A.O.: [http://www.slate.com/id/25857/ Madeleine Albright: The Diplomat Who Mistook Her Life for Statecraft], Slate, 25. april 1999</ref> Etter [[Jimmy Carter]]s seier under [[presidentvalget i USA 1976]], ble Albrights tidligere lærer, professor Brzezinski, utnevnt til rådgiver i [[National Security Agency]], og i 1978 rekrutterte han Albright til å arbeide i [[West Wing]] som liaison mellom [[USAs nasjonale sikkerhetsråd|National Security Council]] og [[Kongressen (USA)|Kongressen]]<ref name="Scott_1999" /> Etter Carters tap mot [[Ronald Reagan]] i [[presidentvalget i USA 1980]], fortsatte hun ved [[Woodrow Wilson International Center for Scholars]] ved [[Smithsonian Institution]] i Washington, D.C., hvor hun ble tildelt penger for et forskningsprosjekt.<ref name="Madam Secretary s91">''Madam Secretary'', 2003, side 91</ref> Hun valgte å skrive om [[dissident]]er blant journalister i [[Polen]], som var involvert i fagforeningen [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]].<ref name="Madam Secretary s91" /> Solidaritet var på denne tiden i sin spede begynnelse, men var i ferd med å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet. Hun reiste til Polen for å fortsette sin forskning, og intervjuet dissidenter i [[Gdańsk]], [[Warszawa]] og [[Kraków]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 92</ref> Da hun vendte tilbake til Washington, erklærte hennes ektemann at han kom til å skille seg fra henne, til fordel for en annen kvinne.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 94</ref> Albright ble medlem av den akademiske ledelsen ved [[Georgetown University]] i Washington, D.C., i 1982, hvor hun spesialiserte seg på østeuropeiske studier.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 99</ref> Hun ledet også universitetets program for kvinner i global politikk.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 100</ref> Hun var også en sentral rådgiver for Det demokratiske partiet i utenrikspolitiske spørsmål, og var rådgiver for presidentkandidatene [[Geraldine Ferraro]] i 1984 og [[Michael Dukakis]] i 1988.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 102-104</ref> Under [[presidentvalget i USA 1992]] vant [[Bill Clinton]], og med Det demokratiske partiet tilbake i [[Det hvite hus]], ble Albright ansatt for å håndtere overgangen til den nye administrasjonen ved National Security Council.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 127</ref> I januar 1993 ble hun utnevnt av Clinton som [[USAs FN-ambassadør]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 131</ref> Albright ble i 2012 tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]].<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-us-canada-18258990 «Obama honours 13 with Medal of Freedom at White House»], ''BBC News'', 30. mai 2012.</ref> I 1998 ble hun innvotert i [[National Women's Hall of Fame]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon