Redigerer Madeleine Albright (avsnitt)

== Karriere ==
[[File:Vladimir Putin with Madeleine Albright-1.jpg|thumb|Albright sammen med Russlands president [[Vladimir Putin]], februar 2000.]]
[[file:Secretary of State Madeleine Albright and Prime Minister Ehud Barak of Israel Talk during Middle East Negotiations at Camp David - NARA - 131493888.jpg|thumb|Albright sammen med Israels statsminister Ehud Barak, forhandlinger på [[Camp David]], 2000.]]
[[File:Funeral Service for Colin Powell 211105-A-VS818-322.jpg|thumb|Albright taler under [[Colin Powell]]s begravelse, november 2021.]]
Albright vendte tilbake til Washington i 1968, og pendlet til Colombia for sin doktorgrad i filosofi, som hun fikk i 1975.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 71</ref> Hun begynte en pengeinnsamling for datterens skole, noe som førte til flere posisjoner innenfor ulike skoleråd.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 63-66</ref>

I 1972 ble hun invitert til å organisere en pengeinnsamling i [[Maine]] til [[Edmund Muskie]] i hans forsøk på å nomineres som presidentkandidat for [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]et.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 65</ref> Dette bekjentskapet førte til at hun ble Edmund Muskies primære juridiske rådgiver i 1976.<ref name="Scott_1999">Scott, A.O.: [http://www.slate.com/id/25857/ Madeleine Albright: The Diplomat Who Mistook Her Life for Statecraft], Slate, 25. april 1999</ref>

Etter [[Jimmy Carter]]s seier under [[presidentvalget i USA 1976]], ble Albrights tidligere lærer, professor Brzezinski, utnevnt til rådgiver i [[National Security Agency]], og i 1978 rekrutterte han Albright til å arbeide i [[West Wing]] som liaison mellom [[USAs nasjonale sikkerhetsråd|National Security Council]] og [[Kongressen (USA)|Kongressen]]<ref name="Scott_1999" />

Etter Carters tap mot [[Ronald Reagan]] i [[presidentvalget i USA 1980]], fortsatte hun ved [[Woodrow Wilson International Center for Scholars]] ved [[Smithsonian Institution]] i Washington, D.C., hvor hun ble tildelt penger for et forskningsprosjekt.<ref name="Madam Secretary s91">''Madam Secretary'', 2003, side 91</ref> Hun valgte å skrive om [[dissident]]er blant journalister i [[Polen]], som var involvert i fagforeningen [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]].<ref name="Madam Secretary s91" /> Solidaritet var på denne tiden i sin spede begynnelse, men var i ferd med å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet. Hun reiste til Polen for å fortsette sin forskning, og intervjuet dissidenter i [[Gdańsk]], [[Warszawa]] og [[Kraków]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 92</ref> Da hun vendte tilbake til Washington, erklærte hennes ektemann at han kom til å skille seg fra henne, til fordel for en annen kvinne.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 94</ref>

Albright ble medlem av den akademiske ledelsen ved [[Georgetown University]] i Washington, D.C., i 1982, hvor hun spesialiserte seg på østeuropeiske studier.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 99</ref> Hun ledet også universitetets program for kvinner i global politikk.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 100</ref>

Hun var også en sentral rådgiver for Det demokratiske partiet i utenrikspolitiske spørsmål, og var rådgiver for presidentkandidatene [[Geraldine Ferraro]] i 1984 og [[Michael Dukakis]] i 1988.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 102-104</ref>

Under [[presidentvalget i USA 1992]] vant [[Bill Clinton]], og med Det demokratiske partiet tilbake i [[Det hvite hus]], ble Albright ansatt for å håndtere overgangen til den nye administrasjonen ved National Security Council.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 127</ref>

I januar 1993 ble hun utnevnt av Clinton som [[USAs FN-ambassadør]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 131</ref>

Albright ble i 2012 tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]].<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-us-canada-18258990 «Obama honours 13 with Medal of Freedom at White House»], ''BBC News'', 30. mai 2012.</ref> I 1998 ble hun innvotert i [[National Women's Hall of Fame]].