Redigerer MDMA (avsnitt)

==Virkning og skader==
=== Farmakokinetikk ===
{{refforbedreavsnitt}}
Det eksisterer tre metaboliseringsveier for MDMA. Det metaboliseres via [[N-demetylering]] til flere aktive metabolitter, inkludert [[MDA]], selv om konversjonsraten er lav. Metabolismen foregår hovedsakelig ved hjelp av [[Cytokrom P450]]-[[Enzym|enzymer]] ([[CYP2D6]] hos [[Menneskeslekten|mennesker]], [[Cytokrom P450|CYP2D1]] hos [[Musefamilien|mus]]) og [[CYP3A4]]. MDMA har en kompleks [[ulineær farmakokinetikk|ulineær]] [[farmakokinetikk]] via CYP2D6 og CYP2D8, og dette fører til [[nulltegrads-kinetikk]] ved høyere doser.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= de la Torre, Rafael og andre | utgivelsesår= 2000 | tittel= Non-linear pharmacokinetics of MDMA («ecstasy») in humans | publikasjon= Br J Clin Pharmacol | bind=49 | nummer=2 | side=104-9}}</ref> Høye konsentrasjoner i blod og hjerne skyldes hovedsakelig autoinhibering av CYP2D6-metabolismen; hvis brukeren gjentatte ganger tar MDMA med korte mellomrom, vil dette føre til uproporsjonalt høye [[plasma]]-konsentrasjoner. En signifikant mengde av MDMA skilles ut via nyrene til urin uten å gjennomgå metabolisme, spesielt ved høyt inntak.

=== Farmakodynamikk ===
[[Serotonin]] er et [[signalstoff]] i [[Hjerne|hjernen]] som spiller en viktig rolle for reguleringen av [[humør]] og [[nytelse]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Functional Selectivity and Antidepressant Activity of Serotonin 1A Receptor Ligands|publikasjon=International Journal of Molecular Sciences|doi=10.3390/ijms160818474|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4581256/|dato=2015-08-07|fornavn=Zdzisław|etternavn=Chilmonczyk|etternavn2=Bojarski|fornavn2=Andrzej Jacek|etternavn3=Pilc|fornavn3=Andrzej|etternavn4=Sylte|fornavn4=Ingebrigt|serie=8|bind=16|sider=18474–18506|issn=1422-0067|pmc=4581256|pmid=26262615|besøksdato=2020-08-13}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=How to increase serotonin in the human brain without drugs|publikasjon=Journal of Psychiatry & Neuroscience : JPN|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2077351/|dato=2007-11-06|forfattere=|fornavn=Simon N.|etternavn=Young|via=|serie=6|bind=32|hefte=|sider=394–399|issn=1180-4882|pmc=2077351|pmid=18043762|besøksdato=2020-08-13|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Serotonin and beyond: therapeutics for major depression|publikasjon=Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences|doi=10.1098/rstb.2012.0536|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3638389/|dato=2013-04-05|fornavn=Pierre|etternavn=Blier|etternavn2=El Mansari|fornavn2=Mostafa|serie=1615|bind=368|issn=0962-8436|pmc=3638389|pmid=23440470|besøksdato=2020-08-13}}</ref> MDMAs farmakologiske profil er kompleks, men hovedvirkningen antas å skyldes at serotonin-[[vesikkel (biologi)|vesikler]] i [[nevron]]ene slipper ut mer serotonin i [[synapse]]ne. MDMA har dessuten agonistvirkninger på [[dopamin]], [[norepinefrin]], NET ([[norepinefrintransportør]]er), og hormonene [[prolaktin]], [[oxytocin]] og [[cortisol]].

=== Bivirkninger ===
{{refforbedreavsnitt}}
For MDMA er risikoen for [[allergi]]ske reaksjoner svært liten. I likhet med [[amfetamin]] kan MDMA dempe kroppens normale tørste- og utmattelsesreaksjoner. MDMA kan føre til [[bruxisme]] (tanngnissel) og [[trismus]] (kjevekrampe) som en korttidsvirkning av stoffet. MDMA kan kortvarig øke kroppstemperaturen marginalt (ca 0.5 grader). Dødsfallet til den britiske tenåringsjenta [[Leah Betts]] er muligens verdens mest omtalte MDMA-relaterte dødsfall og skyldtes at hun hadde fått i seg for mye vann på grunn av bekymring for dehydrering. Raten av overdosedødsfall fra MDMA er velstudert og svært liten sammenlignet med rusmidler som alkohol og foreskrevne medisiner som [[Benzodiazepin|benzodiazipiner]] (for eksempel [[diazepam]]).<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Nutt, David | utgivelsesår= 2006 | tittel= A tale of two Es | publikasjon= Journal of Psychopharmacology | bind= 20 | nummer= 3 | side= 315-317 | url= http://jop.sagepub.com/cgi/reprint/20/3/315?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RESULTFORMAT=&author1=nutt&fulltext=mdma&andorexactfulltext=and&searchid=1&FIRSTINDEX=0&sortspec=relevance&resourcetype=HWCIT | doi= 10.1177/0269881106064592 | kommentar= lederartikkel  | issn = 0269-8811 }}{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==== Påvirkning av seksualfunksjon ====
Påvirkning av seksualfunksjon er ikke kjent.<ref>{{Kilde www|url=http://www.idmu.co.uk/esex.htm|tittel=Ecstasy & Sex|besøksdato=2006-10-16|forfattere=|dato=|utgiver=Independent Drug Monitoring Unit|sitat=|arkiv-dato=2009-03-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090309214947/http://idmu.co.uk/esex.htm|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www | utgiver=[[Erowid]] | utgivelsesdato=2008-07-08 | tittel= Effects list | url= http://www.erowid.org/chemicals/mdma/mdma_effects.shtml | besøksdato= 2006-10-16}}</ref> Økt nivå av «kjærlighets»-hormonene [[prolaktin]] og [[oksytocin]] kan føre til saturering (metting), slik at brukerne allerede er «tilfredsstilte» og følgelig ikke opplever samme behovet for seksuell tilfredsstillelse. Økt opplevelse av medmenneskelig nærhet og empati, samt redusert angst ved moderat bruk kan føre til økt seksuallyst når virkningen av MDMA begynner å gå over.