Redigerer Måleenhet (avsnitt)

==Naturlige enheter==

For å angi avstanden til et sted man skal reise til med bil, kan man for eksempel si at det tar fem timer. Da er det implisitt forstått at bilen kjører med en typisk hastighet på omtrent 70&thinsp;km/h. Et tilsvarende eksempel er å måle avstander ved bruk av enheten [[lysår]] som sier hvor langt lyset forplanter seg i løpet av ett år, I praksis er det å måle avstander i samme enheter som brukes for tid. Alle hastigheter kan da angis i forhold til  [[lyshastigheten]] og dermed bli dimensjonløse. Det betyr at lyshastigheten har verdien {{nowrap|''c'' {{=}} 1}}. Dette benyttes vanligvis i [[Einsteins relativitetsteori]] og er et eksempel på bruk av [[naturlige enheter]] for tid og lengde. [[Masseenergiloven]] ''E'' = ''mc''<sup>&thinsp;2</sup> vil da skrives som ''E = m'' som er noe enklere og viser samtidig at energi og masse har samme dimensjon.<ref name = Sommerfeld> [[Arnold Sommerfeld|A. Sommerfeld]], ''Vorlesungen über theoretische Physik: Elektrodynamik'', Akademische Verlagsgesellschaft, Leipzig (1961).</ref>

Naturlige enheter er basert på fysiske konstanter i naturen. For eksempel er elektronets masse ''m<sub>e</sub>&thinsp;'' en naturlig enhet for å angi størrelsen av masse.  Det er ofte et nyttig valg i [[atomfysikk]]en, men ville vært lite praktisk i dagliglivet. Likedan kan man for [[kvantemekanikk|kvantemekaniske]] beregninger benytte enheter der [[Plancks konstant]] {{nowrap|''ħ'' {{=}} 1}}. Når problemet som studeres også skal være i overensstemmelse med relativitetsteorien, velges vanligvis enheter der både  {{nowrap|''ħ'' {{=}} 1}} og {{nowrap|''c'' {{=}} 1}}. Slike enheter benyttes i [[Standardmodellen|elementærpartikkelfysikken]] og gir matematiske resultat ved formler som ser enklere ut.<ref name="Lee"> T.D. Lee, ''Particle Physics and Introduction to Field Theory'', Harwoood Academic Publishers, London (1982). ISBN 3-7186-0033-1.</ref>