Redigerer Lyder Sagen (avsnitt)

== Karriere ==
Etter å ha tatt filologisk eksamen, var han i nesten fem år lærer ved [[Christianis Institut]], en av de bedre skolene i København. Han ønsket imidlertid å vende hjem til Bergen, og i slutten av [[1805]] ble han utnevnt til [[adjunkt]] ved Bergens Kathedralskole. Tilsammen var han knyttet til denne skolen i 43 år, fra [[1814]] som [[overlærer]]. I det meste av denne tiden hadde han morsmålet som undervisningsfag, og som lærer i dette faget vant han en enestående berømmelse, og øvet stor innflytelse på sine elever. Ved undervisningen la han liten vekt på formidling av kunnskaper, men forsøkte hovedsakelig å vekke evnen til selvstendig tenkning. Dette i tråd med [[Opplysningstiden|opplysningstidens]] nye idealer. I hans tid som rektor på Katedralskolen fikk han også opphevet forbudet mot å snakke annet enn latin på skolen. Blant hans elever var menn som [[P.A. Jensen]], [[Johan Sebastian Welhaven]], [[Frederik Stang]], [[Nils Hertzberg (statsråd)|Nils Hertzberg]], [[Lorentz Dietrichson]] og [[Jonas Lie]].

Ved siden av lærergjerningen, var Sagen medvirkende i omtrent alle foretagender som ble satt i gang innenfor skolevesenet, kunsten og litteraturen i Bergen. Det var hovedsakelig hans verk at det ble opprettet en [[realskole]] i 1806, og i 30 år var han lærer også ved denne skolen. Han deltok dessuten i opprettelsen av en tegneskole, av [[Bergen Museum|Bergens Musæum]] og [[Bergens Kunstforening]]. Sammen med [[Herman Foss]] utga han i 1824 en ''Bergens beskrivelse'', og i 1837 et utvalg av Claus Fastings skrifter med en utførlig biografi som innledning. Allerede i 1808 hadde han utgitt den første lærebok i morsmålet som kom ut i Norge. Både denne og hans ''Dansk Stilebog'' (1811) fikk stor utbredelse.

Da Lyder Sagen tok avskjed fra embedet, fikk han sin fulle lønn i pensjon.