Redigerer Lyd (avsnitt)

==Teknisk==
Lydstyrken fra en kilde avtar med avstanden fra kilden fordi energien i bølgefronten fordeler seg over en stadig større flate. Lydenergien fra en punktformet kilde reduseres proporsjonalt med kvadratet av avstanden. Fra en linjeformet kilde (som en [[motorvei]]) reduseres lydenergien med avstanden. Hvis avstanden dobles, vil således lydenergien fra en enkelt bil (en tilnærmet punktformet lydkilde) reduseres til ca. 1/4, mens lydenergien fra motorveien blir omtrent halvert. Men noe lydenergi blir også absorbert, særlig hvis en f.eks. setter opp en [[støyskjerm]] foran kilden. I praksis vil derfor lydenergien som regel avta mer enn regnestykkene ovenfor viser. De høye frekvensene (dvs. den mest kortbølgede lyden) absorberes mest. Derfor høres fjern lyd dypere (mer basspreget) enn lyd fra en mer nærliggende kilde. Dette er svært iørefallende når f.eks. et [[tordenvær]] nærmer seg.

Lyd sett som fysiske svingninger i et elastisk medium, altså uavhengig av hørsel, forefinnes også i andre gasser enn luft, i væsker og i faste stoffer. Hver av disse oppviser sin egen lydhastighet og egendempning.

[[Ultralydapparat]]er brukes for avbilding av blant annet kroppens indre organer og [[foster]]e, og er således viktige diagnostiske verktøy. Den samme teknikken brukes med [[ekkolodd]] i [[båt]]er for å måle avstanden til sjøbunnen og for å se [[fisk]].

Lydens bølgenatur tilsier at den kan reflekteres (ekko) og absorberes (akustikkplater). Flere lydsignaler som blandes kan dempes eller økes på grunn av [[interferens]], jf. [[svevning]].

Den primære måleenheten for lydstyrken er Pascal, Pa, som også er den generelle måleenheten for alle slags trykk. Lydens styrke kan også uttrykkes som lydstyrkenivå, eller lydnivå, i desibel, dB, relativt til en standardisert referanse, en lydstyrke på 20 μPa. Lydeffektnivå, Lw, fra en lydkilde er definert som: Lw= 10xlog (W/W0), der W gir lydeffekt i Pascal (Pa).