Redigerer Luster (avsnitt)

===Geologi===
==== Berggrunnsgeologi====
Fjellet i Gaupne inneholder stort sett bergartene [[gneis]] og [[fyllitt]] (flisastein). Gneis er en gammel bergart som er dannet dypt nede i jordskorpa for mer enn en milliard år siden. Fyllitten er dannet av [[leire]] og [[slam]] som er avsatt i en fjord eller til havs. Det ser vi blant annet av at det er [[kalk]] i steinene. Kalken er rester etter skjell og andre sjødyr. For om lag 400 millioner år siden ble til fyllitt. Bevegelser i jordskorpa eller borttæring av lagene over, har siden brakt bergartene til overflata.<ref>Arne Kvitrud: Soga om Gaupne, 1989, side 1 - https://www.nb.no/items/a051b3c2a53a0faff877c9198b973dcb?searchText=geologi&page=9#0</ref>

==== Kvartærgeologi (løsmasser) ====
Landskapet i Luster er i hovedsak formet i fire store [[istider]] i løpet av de siste fire millioner år. Denne tiden har vært den kaldeste i jordas historie og den eneste vi vet om med istider. For om lag 35.000-30.000 år siden var det en tid der isbreene var små. I ei myr på Kroken er det funnet rester av [[organisk materiale]] som er fra denne tida.<ref>Vorren, 1973</ref> Analyser viser at det må ha vært en tett skog med [[or]].

I skogbunnen var det [[bregner]]. Bregner råtner ikke så lett som andre planter. Selv om det er funnet bregner her kan det likevel være at omfanget av bregner var lite. [[Hassel]] og [[alm]] vokste på tørrere plasser. Tretypene viser at det har vært et varmt og fuktig klima. Noe senere var det både [[gran]] og [[Lønneslekten|lønn]] i området.

For om lag 10&nbsp;200 år siden ble Lustrafjorden isfri, og breen fortsatte å smelte ned. I Luster har vi flere rester etter denne breen som er omkring 9&nbsp;500 år gamle. Breen kom ned både Fortunsdalen og Mørkrisdalen og møttes i [[Skjolden]]. Enkelte år og perioder ble det kaldere eller mer nedbør, og breen økte igjen. For om lag 9&nbsp;300 år siden rykket breene igjen fram. Denne framrykkingen stanset for om lag 9&nbsp;100 år siden. Rester av [[endemorene]]ne fra denne framrykkingen finner vi på Fortun i [[Fortunsdalen]], Meljadn i [[Mørkrisdalen]], Høgemo i [[Gaupne]] og Kvam på Ytre Hafslo.

En gang mellom 29.000 og 22.000 år siden hadde den siste istiden sin største utbredelse. Det må da ha vært flere kilometer med is over Luster. For om lag 15.000 år siden begynte breene til å smelte. For om lag 14.000 år siden. Det var ikke bare en periode med kontinuerlig nedsmelting, men det var også perioder der isen bare forsvant delvis. Ved undersøkelsene på Kroken fant at i en slik periode var en åpen vegetasjon med bjørkeskog på Kroken.<ref name="Vorren, 1973">Vorren, 1973.</ref>

For om lag 10.200 år siden ble [[Lusterfjorden]] isfri. Isen trakk seg også videre tilbake, men hvor langt den smeltet ned vet vi ikke.

For om lag 9.800 år siden kom det så en kaldere periode igjen og isen rykket fram. Når breen sto stille i en lengre periode bygde det seg opp løsmasser foran breen og dannet en [[endemorene]]. I Luster er flere rester etter denne breen som er omkring 9.500 år gamle. Breen hadde sidearmer ned [[Fortunsdalen]] og [[Mørkrisdalen]] og disse møttes i [[Skjolden]]. I Skjolden finner vi rester etter denne store morenen som demmer opp [[Eidsvatnet (Luster)|Eidsvatnet]]. Det har trolig også vært en tilsvarende sjø ved utløpet av Mørkrisdalen. Tvers over [[Gaupne]] har det vært en morenerygg fra Røneid til Øvrebø. og på Øvrebø finner en enda rester etter denne. Store deler av endemorenen har [[Jostedalselva]] gravd vekk gjennom de årene som er gått. Breen strakte seg også over [[Veitastrond]]i, [[Hafslovatnet]] og ned til [[Solvorn]] og Årøy.<ref name="Kvitrud, 2000">Kvitrud, 2000.</ref>

Da breene i hundreåra etter trakk seg mer tilbake ble det tilbake stein og sand ([[bunnmorene]]). Enkelte år og perioder ble det kaldere eller mer nedbør, og breen økte igjen. For om lag 9.300 år siden rykket breene igjen fram. Denne framrykkingen stanset for om lag 9.100 år siden. Rester av endemorenene fra denne framrykkingen finner vi på garden Fortun i Fortunsdalen, Meljadn i Mørkrisdalen, Høgemo i Gaupne og Kvam på Ytre Hafslo.<ref name="Kvitrud, 2000"/>

For om lag 8.500 år siden hadde isen trukket seg tilbake over grensa mellom Gaupne og Jostedalen. Tilbaketrekkingen gikk likevel i "rykk og napp". En finner flere rester etter kortvarige framrykking rundt om i Luster. Det varte ikke lenge før skogen kom etter breen som rykket tilbake. Pollen-analyser fra Kroken viser at det der tidlig kom bjørkeskog. For omkring 8500 år siden kom det også [[furu]].<ref name="Vorren, 1973"/>

For om lag 8.000 år siden vokste det or og hassel på Kroken (Vorren, 1973). Det viser at klimaet var blitt tørrere og sommertemperaturene nok har vært om lag som i dag. Jostedalsbreen har nok også hatt et utbredelse omtrent som i dag. Analyser av jordprøver fra Tunsbergsdalen, viser at Tunsbergsdalsbreen for om lag 8.200-8.000 år siden var omtrent som i dag.<ref>Mottershead Derek nm, Robert L. Collin og Ian D. White: Two radiocarbon dates from Tunsbergdalen, Norsk Geografisk Tidsskrift, volum 54, 1974.</ref>

En gang mellom 8.000 og 7.000 år siden var orskogen kommet like til Fåbergstølen.<ref>Kvamme, 1982.</ref> Fra om lag 8.000 til et tidspunkt som kan ha vært for 5.500 til 5.000 år siden ble det fuktigere og varmere. Det har vært en åpen furuskog med bregner, og med mye bærlyng ved [[Austerdalsvatnet]] i en høyde på 1.200 m.<ref>Kvamme, 1986, side 115</ref> For om lag 6.000 år siden vokste det alm ved dagens bjørke[[skoggrense]] i [[Stryn]]. Alm trenger en gjennomsnittlig sommertemperatur på om lag 11 grader, mens bjørka kan klare seg med sju grader. Det kan i denne høyden ha vært om lag fire grader varmere enn i dag. Det er så varmt at vi må gå ut fra at Jostedalsbreen hadde smeltet bort i sin helhet. I lavereliggende strøk kan temperaturen ha vært om lag to grader varmere enn i dag.<ref>Nesje og Kvamme, 1990.</ref>

Pollenanalyser i øvre del av Jostedalen viser at det for 6.300 år siden var en tilbakegang av or. For om lag 5.300 år siden gikk skoggrensen ned.<ref>Kvamme, 1982</ref> Temperaturen var fortsatt så høy at Jostedalsbreen var smeltet bort. Det er likevel tegn på at den varmeste perioden var over og klimaet igjen begynte å minne om det vi har i dag.

Flere kilometer med is presset fjellet ned i den siste istiden. For om lag 10&nbsp;000 år siden var vannstanden i Lustrafjorden om lag 130 m høyere enn i dag. Det vil si at det meste av Skjolden, Gaupne, Indre Hafslo og Solvorn sto under vann. Da isen forsvant minket presset på fjellet, og fjellet har hevet seg opp av vannet siden. Denne [[landheving]]en var størst i starten og er nå bare om lag 2&nbsp;mm i året. Elvene legger løsmasser, sand og grus, fra seg ved elveutløpet. Det er masser som er gravd ut på veien til sjøen. Om lag 50&nbsp;000 tonn med løsmasser blir ført ut av [[Jostedalselva]] i løpet et år. Uten Jostedalselva ville store deler av Gaupne ha vært under vann i dag. Elva har endret løp mange ganger gjennom årene og fordelt masser over et stort område. Tilsvarende er Skjolden også i stor grad formet av elvene som har ført med seg masser.