Redigerer Lunder kirke (avsnitt)

=== Lunder stavkirke ===
Det har trolig vært kirke på Sokna siden [[1200-tallet]]. Den gamle [[stavkirke]]n skal ha stått på Kirkehaugen, omkring 300 meter fra der den nye kirken opprinnelig ble plassert på [[bondegård|gården]] Øvre Lundesgårdens grunn. I Poul Huitfeldts [[stiftsbok]] fra [[1574]]&ndash;[[1577]] omtales Lunder kirke som anneks til [[Hole kirke]]. Dette bekreftes også av [[biskop]] [[Jens Nilssøn]] under hans visitas på Ringerike i [[1594]]. Etter [[1600]] ble imidlertid kirken regnet som et anneks til [[Norderhov kirke]]. Den skal ha vært av en svært enkel type med et rektanguært skip uten kortilbygg. Den har hatt sadeltak med takrytter, som ble bygd i [[1619]] og trengte reparasjon i [[1665]]. Mye tyder også på at interiøret ble fornyet [[1644]], siden dette årstallet sto i kirken.

[[Fogd]] [[Ivar Wiel]] sier i [[1743]] at stavkirken målte 10 x 6 meter og kun hadde plass til fem stoler på hver side. Den skal ha vært i bruk også i tiden etter at den nye kirken ble oppført, trolig som en slags ferdakirke for folk som passerte gjennom [[bygd]]a. Det er usikkert når den ble revet, men det kan ha skjedd på [[1750-tallet]].

Svært lite er bevart fra den gamle stavkirken. For flere tiår siden ble det funnet en stor gammel nøkkel på jordet i området der den antas å ha stått. Nøkkelen kan ha tilhørt stavkirken, men dette er usikkert. Den ble forært til [[Strømsoddbygda kapell]], der den brukes som hovednøkkel i vestportalen.

En [[messehagel]] fra ca. 1500 blir dessuten oppbevart ved [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo. Da kirkelyden i Lunder kirkesogn ønsket å gjenskape den historiske messehagelen, ba de om å få utlånt originalen fra Kunstindustrimuseet, men det ble ikke imøtesett. Tekstilkunstneren måtte derfor sitte ved glassmoteret der messehaglen oppbevares og gjenskape kopien (som er nøyaktig). Kopien er nå er i bruk av [[prest]]en ved Lunder kirke.

Et [[krusifiks]] (nr. 11703) som er datert til ca. år [[1240]], etter tre [[runer|runeinskripsjoner]] ([[yngre runer]]) som blant annet finnes på krusifiksets høyre armflate. Krusifikset, en kristusfigur av tre som trolig stammer fra stavkirken, blir oppbevart i [[Oldsaksamlingen]] i [[Oslo]]. Inskripsjonene er oversatt som «Jeg heter Jesus Nasaret», «Jeg led den harde død», og «Tomas».

En [[stol]] fra [[1600-tallet]] blir oppbevart ved [[Drammen Museum]]. Den antas å ha tilhørt stavkirken.