Redigerer Luigi Centoz (avsnitt)

===Pavelig nuntius, titulærerkebiskop===
====Nuntius til Bolivia====
Den 28. januar 1932 utnevnte [[pave Pius XI]] ham til [[titulærerkebiskop]] av ''Edessa in Osrhoëne'' og utnevnte ham til [[apostolisk nuntius]] til [[Bolivia]]. Han ble bispeviet av kardinal [[Eugenio Pacelli]] den 14. februar samme år; medkonsekratorer var kurieerkebiskopene [[Giuseppe Pizzardo]] og [[Giuseppe Rossino]]. 
====Nuntius til Venezuela====
Den 14. september 1936 ble Luigi Centoz apostolisk nuntius i [[Venezuela]]; han etterfulgte der erkebiskop [[Fernando Cento]].

====Nuntius til Litauen====
[[Pave Pius XII]] utnevnte ham den 19. februar 1940 til apostolisk nuntius til [[Litauen]]. Han ble utvist fra det da okkuperte Litauen den 24. august etter den sovjetiske invasjon. Nuntiaturet i hovedstaden [[Kaunas]] ble stengt og konkordatet med Litauen terminert. Centoz returnerte til Roma.<ref name=dunn/><ref>Viktor Pavalkis: ''The attitude of the Vatican toward the german church policy in Lithuania during its occupation (1941–1944)'', 2010, https://doi.org/10.1080/01629777300000151a</ref> 

I Roma ledet han en ny Vatikankommisjon som vurderte hvordan man skulle motarbeide sovjetkommunismen og holdt lange konferanser med paven.<ref>{{cite news | work = New York Times | access-date = 5. mai 2020 | date= 3. oktober 1940 | title = Pope is Said to Plan Anti-Soviet Encyclical Warning Nations of Peril in Wooing Russia | url = https://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1940/10/03/113106763.html }}</ref>

====Delvis forhindret nuntius til Nicaragua, Costra Rica og Panama, arbeide for krigens ofre i Europa====
Den 3. desember 1941 ble Centoz utnevnt til apostolisk nuntius til [[Costa Rica]], [[Nicaragua]] og [[Panama]]. Under verdenskrigen var det imidlertid ikke mulig for ham å innta denne posten, som dermed ble styrt av en ''[[chargé d'Affaires]]'', msgr. [[Antonio Taffi]]. Erkebiskop Centoz arbeidet i [[Den romerske kurie]] i stedet, i Sekreteriatet for bistand til krigsfanger og ''displaced persons''.

[[File:St-Pierre - Asile Mgr. Centoz- bibliothèque.JPG|thumb|right|''Asile Mgr. Louis Centoz'' i Saint-Pierre i Aostadalen]]
I 1946 donerte han en bygning på sitt hjemsted til bruk som småskole; den er oppkalt etter ham.<ref name=asilo/>

Han komm til slutt til Sentralamerika i februar 1946. Hans rolle i Nicaragua tok slutt ved utnevnelsen av hans etterfølger, erkebiskop [[Liberato Tosti]], den 4. oktober 1948.<ref>{{cite book |access-date = 25. november 2019 | url = https://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-41-1949-ocr.pdf | title = Acta Apostolicae Sedis | page= 299 | date= 1949 | volume = XLI }}</ref> I Costa Rica fant han seg i 1948 i en rolle som fredsmegler og formidler under urolighetene og borgerkrigen tidlig i 1948.<ref>John Patrick Bell: ''Crisis in Costa Rica: The 1948 Revolution'', 1971, ISBN 978-0-292-77260-1</ref><ref>Thomas M. Leonard: [https://books.google.no/books?id=NaCAa-HwNQoC&pg=PA128&lpg=PA128&dq=Luigi+Centoz&source=bl&ots=mAxsLcPuHe&sig=ACfU3U3HG8dfD2gjQFBZnbWSh26CnCNLdQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjD64SsstL4AhXPQPEDHdzgCcI4KBDoAXoECBgQAw#v=onepage&q=Luigi%20Centoz&f=false ''Central America and the United States: The Search for Stability''], Athens, Georgia 1991, s 128 ff</ref> Krigen var den blodigste hendelse i landet på 1900-tallet. Etterpå spredte rykter seg om at de nye myndigheter forsøkte å fjerne [[Víctor Manuel Sanabria]] som erkebiskop. Monsignor Luigi Centoz var interessert i å forhandle et konkordat, men dette forsøket strandet. 

Han trakk seg tilbake fra de to postene Costa Rica og Panama der den 26. april 1952, og returnerte til Roma; der var han blitt utnevnt av  Pius XII ham til en post i [[Statssekretariatet]] i Vatikanet.

====Nuntius til Cuba====
Luigi Centoz ble apostolisk nuntius til [[Cuba]] den 29. november 1954. Han var i Cuba under de urolige år og omveltninger som førte til [[Fidel Castro]]s seier i februar 1959. Erkebiskop Centoz arbeidet for å fremme prosesser som kunne fremme en fredelig løsniing, og aktet hvis situasjonen lå til rette for det å bidra til ar den katolske kirke opprettet en kommisjon bestående av biskopene i provinsene Oriente, Matanzas og Las Villas. Castros liv ble ikke lenge før reddet av erkebiskop [[Enrique Pérez Serantes]] (av [[Santiago de Cuba]] i provinsen [[Oriente (Cuba)|Oriente]]), og kirken håpet at Castro fortsatt følte en forpliktelse for dette og kunne la seg bevege til en fredelig løsning.<ref>[https://history.state.gov/historicaldocuments/frus1958-60v06/d30  ''Foreign Relations of the United States, 1958–1960, Cuba, Volume VI''] (30.) Telegram From the Embassy in Cuba to the Department of State, Havana 11. mars 1958)</ref> At Batista-regimet var korrupt og svært skadelig for landet, var en utbredt oppfatning, og erkebiskop Perez hadde ikke bare kontakter med anti-Batista-aktovister i mange byer; erkebiskop Perez hadde etter oppfordring fra Centoz besøkt Castro og hans gerilja i fjellene. Nuntien hadde lenge hatt forhåpninger til ham: Han hadde tidligere anmodet den amerikanske ambassadør [[Earl T. Smith]] om å stille med et amerikansk marinehelikopter for å transportere Pérez Serantes for å finne løsninger. Men USA hadde da ikke villet det, grunnet landets ikkeintervensjonspolitikk.<ref>Haruko Hosoda: ''Castro and Franco: The Backstage of Cold War Diplomacy'', 1990, s 47-50 og 57</ref>

Erkebiskop Centoz var da nokså gammel, og da han til slutt ble hentet hjem, hadde Castro-regimet begynt å stramme grepet om kirken.<ref>Sabrina P. Samet: Catholicism and Politics in Communist Societies, 306f.</ref> Også Centoz ble mot sluttet utsatt for dårlig behandling; han kommenterte selv at Castro kunne ha tapt kontrollen med sin egen revolusjon.<ref>[https://thecatholicnewsarchive.org/?a=d&d=ca19610525-01.2.3&e=-------en-20--1--txt-txIN-------- Klipp gjengitt i ''The Catholic Advocate''], Vol 10, no 22, 25. mai 1961</ref> Men til forskjell fra de fleste europeiske kommuniststater brøt Cubas aldri de diplomatiske forbindelser med Den hellige Stol.

====Visecamerlengo====
[[Pave Johannes XXIII]] utnevnte ham 5. juli 1962 til visekamrer (''visecamerlengo'') for [[Det apostoliske kammer]]. I denne egenskapen deltok han både i Johannes XXIIIs begravelse 6. juni 1963 og i det påfølgende konklavet noen uker etter.

Han ble avløst i dette embede av msgr. Vittorio Bartoccetti den 24. mars 1969. Da trakk han seg tilbake til sitt fødested i [[Aostadalen]], og døde der noen måneder etter, 83 år gammel.

Luigi Centoz deltok på alle fire sesjoner av [[Det andre Vatikankonsil]].