Redigerer
Ludwig Wittgenstein
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Wittgenstein i Norge == [[Fil:Wittgenstein Eidsvatnet (Luster) cottage foundation.jpg|thumb|[[Eidsvatnet (Luster)|Eidsvatnet]] med grunnmuren etter hytta til Wittgenstein]] Wittgenstein hadde seks kortere og lengre opphold i Norge mellom 1913 og 1950.<ref>Avsnittet bygger på Åmås-Larsen: Det stille alvoret, se litteraturlisten</ref> Første gang var et ferieopphold i [[Hardanger]] sensommeren 1913 sammen med vennen David Pinset. De reiste først med skip til Kristiania, derfra med [[Bergensbanen|jernbanen]] til Bergen og videre med skip til [[Øystese]]. Her bodde de på hotell på Wittgensteins regning i en måneds tid. [[Fil:Eidsvann-Skjolden-Luster-by-Anders Beer Wilse-1937.jpg|thumb|Eidsvatnet med hytta fotografert i 1937 av [[Anders Beer Wilse]].]] [[File:Eidsvatnet Skjolden.jpg|thumb|Eidsvannet i dag, med Wittgensteins hus i fjellet i bakgrunnen. {{byline | Karl Ragnar Gjertsen}}]] [[File:Ludvig Wittgensteins hus.jpg|thumb|Wittgensteins hus er flyttet tilbake der han fikk bygget det. I 2021 ble det fredet av Riksantikvaren. {{byline | Karl Ragnar Gjertsen}}]] Etter oppholdet i Øystese begynte tanken om å bo i eksil i Norge for å få arbeidsro, å modne hos Wittgenstein, og allerede i oktober 1913 var han på vei til [[Skjolden]] i innerst i [[Lustrafjorden]] i [[Sogn (distrikt)|Sogn]]. Grunnen til at han valgte dette stedet var at han hadde rettet en forespørsel til den østerrikske konsul i Bergen – Jakob Valentin Kroepelien jr. – om å finne en stille og rolig plass der han kunne få arbeidsro. Kroepelien sendte forespørselen til [[Halvard Drægni]] som drev saftfabrikk i Skjolden. Her fikk Wittgenstein bo i huset til Drægnis søster som var gift med poståpner Hans Klingenberg. Allerede våren 1914 satte Wittgenstein gang arbeid med å få bygget seg et eget hus i Skjolden. Han hadde skaffet seg en tomt på en berghylle ved nordenden av [[Eidsvatnet (Luster)|Eidsvatnet]] som bare er noen hundre meter fra fjordbunnen. Et hus på 7x8 meter ble oppført i tømmer. Byggingen pågikk mens Wittgenstein var hjemme i [[Wien]] på sommerferie, men på grunn av [[første verdenskrig|verdenskrigen]] som brøt ut i juli måned, kom han ikke tilbake til Skjolden om høsten slik han hadde planlagt. Halvard Drægni sørget for at byggearbeidet ble fullført for midler Wittgenstein sendte ham. Sitt neste norgesopphold hadde Wittgenstein i 1921 sammen med [[Arvid Sjögren]] som var hans nærmeste venn på den tiden, men det var bare et ferieopphold. Under dette besøket bodde han for første gang i huset som han kalte «Østerrike». Sine lengste opphold i Skjolden hadde han i årene 1936-37 – til sammen 15 måneder, og han bodde da i huset ved Eidsvatnet mens han arbeidet med filosofiske spørsmål. Arbeidene fra denne tiden ble først utgitt etter hans død. Wittgensteins hus var et tømmerhus og i 1957 ble det flyttet til Bolstad i Skjolden. Her står det fortsatt, men i noe endret form og kledt med eternittplater. Det er planer om å føre det tilbake til tomten ved Eidsvatnet som Luster kommune kjøpte i 2013.<ref>{{kilde www |url=http://luster.custompublish.com/minna-etter-ludwig-wittgenstein.5194464-157426.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160601023659/http://luster.custompublish.com/minna-etter-ludwig-wittgenstein.5194464-157426.html |arkivdato=2016-06-01 }}</ref> Bolighuset i Skjolden ble demontert og tømmerstokkene brukt til å gjenreise Wittgensteins hytte. Arbeidet var ferdig i juni 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/wittgensteinhuset-er-tilbake-der-det-vart-bygd-1.14600147|tittel=Wittgensteinhuset er tilbake der det vart bygd|besøksdato=2019-07-14|forfattere=|dato=2019-06-24|fornavn=Sondre|etternavn=Dalaker|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=SKJOLDEN (NRK): I eit avsidesliggande hus inst i Sognefjorden la den verdskjende filosofen Ludwig Wittgenstein grunnlaget for tenkinga si. Etter over 60 år er huset endeleg gjenreist på originaltomta.}}</ref> I 2021 ble huset fredet av Riksantikvaren. Fredinga av huset skal sikre helheten og omfatter derfor både eksteriøret på huset, stien opp fra Eidsvatnet og det nærmeste området rundt.<ref>[https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/fredar-ludwig-wittgeinsteins-hus/ Riksantikvaren.no besøkt 6.10.2021] </ref> Fredningen skjedde på initiativ av fylkeskommunen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sfj.no/freding-av-wittgenstein-huset-i-skjolden.6230696-337387.html|tittel=Freding av Wittgenstein-huset i Skjolden|besøksdato=2021-10-10|fornavn=Publisert 20 juni 2019 Oppdatert 21 juni 2019 av Runar Bjørkvik|etternavn=Mæl|språk=nn|verk=Sogn og Fjordane fylkeskommune}}</ref> I april 2016 ble en skulptur i granitt av Ludwig Wittgenstein avduket i [[Gloppen Skulpturpark]] i [[Byrkjelo]]. Den er laget av billedkunstneren [[Stig Eikaas]]. Den 24. august 2018 ble et Wittgenstein-monument avduket i Luster kommune. Det er et samarbeidsprosjekt mellom de tre kunstnerne [[Sebastian Makonnen Kjølaas]], Marianne Bredesen og Siri Hjorth. Monumentet er inspirert av Wittgensteins filosofi og har formen av en håndmun laget i tre ved Handverksskolen i Hjerleid. Treskjæreren Njål Andreassen brukte 25 trær til den 7 meter og 6 tonn tunge hånden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.luster.kommune.no/wittgenstein-monumentet-avduka-25-aug.6142639-157426.html|tittel=Wittgenstein-monumentet avduka 25. aug - Luster kommune|besøksdato=2018-08-27|språk=nn|verk=www.luster.kommune.no}}</ref><ref>https://luster.custompublish.com/wittgenstein-monumentet-avduka-25-aug.6142639-157426.html</ref>[[Fil:Wittgenstein-monumentet i Luster kommune.jpg|thumb|Wittgenstein-monumentet er et kunstnerisk prosjekt av Sebastian Makonnen Kjølaas, Marianne Bredesen og Siri Hjorth.]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon