Redigerer Ludwig Mies van der Rohe (avsnitt)

== Karriere i USA (1937-) ==
[[Fil:2004-09-02 1580x2800 chicago IBM building.jpg|thumb|175px|IBM-bygningen]]
Mies slo seg ned i [[Chicago, Illinois]] hvor han ble utnevnt som rektor på arkitektskolen i Chicagos ''Armour Institute'' (senere omdøpt til [[Illinois Institute of Technology]] – IIT). En av betingelsene for å overta stillingen var at han ville få oppdraget med å tegne de nye bygningene på universitetsområdet. Noen av de mest berømte bygningene står der ennå som [[S.R. Crown Hall|Crown Hall]], bygningene til IITs ''School of Architecture''. I [[1944]] ble han amerikansk statsborger ([[naturalized citizen]]) og fullførte slik den endelige adskillelsen fra sitt tyske fedreland. 

Hans 30 år som amerikansk arkitekt gjenspeiler en mer konsistent og moden holdning i forhold til det å nå målet med å skape en ny arkitektur for det 20. århundre. Han konsentrerte sine anstrengelser om ideen om store, åpne, universelle arealer innenfor klart ordnete bæresystem, kjennetegnet ved bruk av prefabrikkerte stålprofiler med ifylte vegger av tegl og glass. Hans tidlige prosjekter på universitetsområdet for IIT og for eiendomsutvikler Herb Greenwald åpnet øynene på amerikanerne for en stil som var i kulturell samklang med den naturlige progresjonen fra den nesten glemte 1800-tallets [[Chicagoskolen]]s stil. Hans arkitektur, med aner i den sosialistiske [[internasjonal stil|internasjonale stilen]], ble til en anerkjent byggemåte for store amerikanske selskaper.

Hans mest profilerte prosjekter i Amerika omfattet bolighøyhusene 860-880 Lake Shore Drive, Farnsworth House, Crown Hall School of Design, andre bygg i og rundt Chicago og Seagram Headquarters building i New York.

Mellom 1946 og 1951 tegnet og bygget Mies van der Rohe [[Farnsworth House]], et fritidshus utenfor Chicago for en uavhengig yrkeskvinne, Dr. Edith Farnsworth. Dette viste verden at synlig, bærende stålkonstruksjoner og glass var materialer som kunne bli til stor arkitektur. Glasspaviljongen er hevet over sletten ved elvebredden ved Fox River på synlige H-søyler i parallelle rekker. Mellom søylene er det spent tre horisontale, stålomrammede betongplater (terrasse, hovedetasje og tak). Den rene, hvite konstruksjonen definerer et indre areal omsluttet av glass i full etasjehøyde, og lar naturen og lyset omslutte de indre arealer. En kjerne kledd med trepanel (som inneholder teknisk anlegg, kjøkken, ildsted og toaletter) er plassert i det åpne arealet og definerer areal for opphold, sove og spise uten å benytte avgrensende vegger eller rom. Ingen innvendige skiller berører de omgivende glassytterveggene. Gardiner i full høyde glir på skinner langs vinduene sikrer avskjerming og privatliv når det måtte være ønskelig. Farnsworth House og de tilhørende 60 [[mål (enhet)|mål]] skogbevokst tomt ble i 2004 kjøpt på auksjon for 7,5 millioner [[amerikanske dollar]] av grupperinger som ville bevare stedet som nå er underlagt Landmarks ''Preservation Council'' i Illinois som offentlig museum. Denne bygningen påvirket arkitekter verden over og avfødte hundreder av modernistiske glasshus, hvorav det mest kjente er ''Glass House'' av Philip Johnson, som ligger like utenfor [[New York City]] og som er nå eid av National Trust for Historic Preservation. Ikonet Farnsworth House er regnet blant Mies' største bedrifter, en legemliggjøring av hans prinsipper for orden, klarhet og enkelhet.
 
I løpet av 1951-1952, tegnet Mies McCormick House, i Elmhurst, Illinois (22 km vest for Chicago Loop), for eiendomsutvikler Robert Hall McCormick Jr. som et sommersted. Konseptet tar utgangspunkt i en etasje i hans berømte Lake Shore Drive høyhus, og tjente som prototype for en serie rekkehus i Melrose Park i Illinois, selv om de aldri ble realisert. Huset er i dag en del av Elmhurst Art Museum. 

I [[1958]] tegnet Mies van der Rohe [[Seagram Building]] i [[New York City|New York]]. Mies ble valgt av [[Phyllis Lambert|Phyllis Bronfman Lambert]], datteren til en klient. Hun er nå selv er blitt en kjent skikkelse innen arkitekturen. The Seagram Building er blitt et ikon for det 20. århundre, arkitekturen for de store aksjeselskapene.

Under sterk motstand, valgte arkitekten å legge bygget tilbaketrukket, ta med en massiv plaza med fontene og å skape et åpent område i [[Park Avenue (Manhattan)|Park Avenue]]. Mies måtte argumentere med Bronfmans bank om hvordan området skulle utnyttes.

Det vakte enda mer motstand da Mies tegnet utvendige I-bjelker som ikke strengt tatt var nødvendige, men som «ga uttrykk for» strukturen i konstruksjonen, noe som ga støtet til en diskusjon om Mies hadde eller ikke hadde begått den forbrytelse å pynte på bygget. [[Philip Johnson]] hadde en rolle i tegningen av plazaen og restauranten Four Seasons. The Seagram Building er sagt å være den første større «ekspresstog»-konstruksjon hvor prosjektering og bygging skjer samtidig.

[[Fil:Berlin Neue Nationalgalerie June 2002.jpg|thumb|Interiør fra Neue Nationalgalerie i Berlin, Germany]]
Mies tegnet og bygget mange moderne høyhus i Chicagos indre byområder og andre steder. Disse innbefatter Federal Building (1959), [[IBM Plaza]] (1966) og 860-880 [[Lake Shore Drive]] (1948–52) var den første bygning hvor man benyttet yttervegger av bare stål og glass i konstruksjonene, selve kjennetegnet på den moderne [[skyskraper]]. Hans to siste større prosjekter var [[Toronto-Dominion Centre]] i 1967 i [[Toronto]] i [[Ontario]], den første av skyskraperbankene som ble bygget der, og [[Neue Nationalgalerie]] kunstmuseum i Berlin.