Redigerer
Ludwig II av Bayern
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Eventyrkongen === [[Fil:Ludwig II; Bavaria Rex.jpg|thumb|Den unge konge]] Ludwigs far Maximilian døde den [[10. mars]] [[1864]], og Ludwig ble samme dag i en alder av 18 år utropt til konge av Bayern (''«Ludwig, von Gottes Gnaden König von Bayern, Pfalzgraf bey Rhein, Herzog von Bayern, Franken und in Schwaben»''). Den [[11. mars]] kl. 10 avla han ed på den bayerske forfatning. Ved minnehøytideligheten over den døde konge den [[14. mars]] opptrådte den 1,93 meter høye nye konge offentlig første gang. Han engasjerte seg hurtig i kulturarbeid, især med komponisten Richard Wagner, som han første gang møtte den [[4. mai]] [[1864]]. Mellom 1864 og 1865 skjenket han Wagner 170.000 gylden. Han finansierte dermed musikdramaet ''[[Nibelungenringen]]''. I desember 1865 måtte Ludwig II imidlertid bøye seg for motstanden fra statsregjeringen, borgerne i München og sin egen familie og oppfordre den upopulære Wagner til å forlate Bayern. Det nære vennskap mellom de to fortsatte imidlertid inntil videre. Wagneroperaerne ''[[Tristan og Isolde]]'' ([[10. juni]] [[1865]]), ''[[Mestersangerne fra Nürnberg]]'' ([[21. juni]] [[1868]]), ''[[Rhingullet|Rheingold]]'' ([[22. september]] [[1869]]) og ''[[Valkyrien (opera)|Valkyrien]]'' ([[26. juni]] [[1870]]) fikk sine urpremierer på [[Nationaltheater München]]. Fra 1872 lot han hele Wagner-operaer oppføre for seg alene. Han finansierte også Wagners [[Festspillene i Bayreuth|festspillhus i Bayreuth]] og støttet [[Bayreuther Patronatsverein]] som ble grunnlagt av [[Marie von Schleinitz]]. Ludwig II er i ettertiden kjent som en «eventyrkonge», en dyptfølende [[romantikken|romantiker]] som svermet for det forgangne og riddertiden. Han var i samtiden beryktet for å bruke enorme summer på kunst og kultur, og å bygge en rekke praktfulle slott. De spektakulære slottene [[Neuschwanstein]] og [[Hohenschwangau]] ved [[Füssen]] var et uttrykk for denne romantiske lengselen. Ludwig var grepet av gamle tyske [[myte]]r og [[sagn]], spesielt sagaen som forteller om Svaneborgen og [[svaneridderen]] [[Lohengrin]], som skulle ha dratt fra Bayern til [[Rhinen]] for å redde [[Elsa av Brabant]]. Ludwig følte derfor en særlig dragning mot de bayerske [[Alpene]]. I de slottene han her planla og lot oppføre tok Ludwig opp romantikkens idé om et forent [[Tyskland]]. I møtet med [[Richard Wagner]], som han ble [[Mesén|mesen]] for, ble hans glødende interesse for middelalderen, ridderlivet og den klassiske tyske middelalderlitteraturen ytterligere styrket. Han oppfattet Wagners verk som en appell til det splittede tyske folket om å endelige forene seg. Derfor kom Ludwig også til å støtte [[Otto von Bismarck|Bismarcks]] politikk, til tross for den sydtyske skepsisen mot [[Preussen]]. Med de enorme byggeprosjektene pådro Ludwig seg etter hvert en gjeld på over 14 millioner mark, hvilket endte med at flere kreditorer truet med rettssak. Hans gigantprosjekt med å bygge et bayersk slott inspirert av den franske [[Ludvig XIV av Frankrike|solkongen]]s [[Versailles]], måtte derfor stanses før det var ferdigstilt. Det som imidlertid beseglet Ludwigs skjebne var hans stadig svakere interesse for utførelsen av kongelige plikter. Han innså trolig at det fremvoksende [[Tyskland]] ville gå på bekostning av Bayerns selvstendighet og innebære en svekkelse av hans egen posisjon. Deprimert over de voksende politiske og økonomiske utfordringene, valgte han å tilbringe stadig mer av sin tid avsondret fra folket, kun opptatt av den fantasiverden han skapte for seg selv i slottene sine.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon