Redigerer Ludvig barnet (avsnitt)

=== Konge i seks årsalderen ===
Da hans far døde i 899 ble Ludvig kronet i Forchheim den 4. februar 900.<ref name="Britannica"/> Det var den eldste østfrankiske kroningen hvor det er bevart skriftlig dokumentasjon. Ludvig hadde en svak personlig fysikk og konstitusjon, og var ofte syk. Styringen i regjeringen var helt og holdent i hendene på andre, adelsmenn og biskoper. At han i det hele tatt ble kronet som konge i en alder av seks var at adelen kunne dominere han helt og holdent. Offisiell verge for Ludvig var [[Hatto I]], erkebiskop av Mainz.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Hatto_I. «Hatto I.»], ''Encyclopædia Britannica''. '''13''' (11. utg.). Cambridge University Press. s. 63.</ref> Hans mor Ota ble bevisst holdt utenfor regentskapet, og hun bare forsvinner ut av historien. Hun døde enten antagelig i 903 og ble gravlagt i [[Regensburg]].

De to som sto Ludvig nærmest som hans «rådgivere» var erkebiskop Hatto av Mainz og [[Salomo III av Konstanz |Solomo III]], [[Konstanz bispedømme|biskop av Konstanz]]. Det var disse to som sikret at det kongelige råds beslutninger favoriserte adelsslekten konradinene, navngitt etter hertug [[Konrad av Thüringen]] (hans hustru Glismod kan muligens ha vært en datter av Arnulf), og imot [[Huset Babenberg|babenbergerne]] i saken om hertugdømmet Franken (et av fem stamhertugdømmer i Østfrankerriket). De utnevnte Ludvigs (antagelige) nevø [[Konrad I av Tyskland|Konrad av Franken]] som hertug. I 903 kunngjorde Ludvig Raffelstetten tollreguleringer (eller på latin, ''Inquisitio de theloneis Raffelstettensis''), den første dokumenterte tollreguleringen i den østfrankiske delen av Europa.<ref> Boretius, A.; Krause, V., red.: ''[[Monumenta Germaniae Historica]]'', MGH Capit. 2, no. 253.</ref> Dokumentet har sitt navn fra Raffelstetten, en tollport på [[Donau]], noen få km nedstrøms fra [[Linz]], i dag en del av byen Asten i [[Østerrike]].