Redigerer Ludvig Holgersen Rosenkrantz (avsnitt)

=== Liv og virke ===
Holger Rosenkrantz giftet seg med Justine Maximiliansdatter van der Lauwick, og sønnen Ludvig vokste opp som medlem av en fremtredende dansk adelsslekt, men var selv forgjeldet. Han dro i ungdommen utenlands for å lære krigskunst og annet, og ble senere knyttet til den norske hær. I 1658 ble han utnevnt til [[krigskommissær]] [[Nordenfjells]], som innbefattet [[Vestlandet]], med en gasje av 1.200 [[riksdaler]]. Samme år var han med på gjenerobringen av [[Trondhjems len]], som falt i svenskenes hender ved [[freden i Roskilde]]. Han ble i 1673 utnevnt til generalkrigskommissær, og amtmann over [[Stavanger Amt]]. 

I [[1680]] ble han utnevnt til ny [[stiftsamtmann]] for [[Stavanger amt|Stavanger stiftamt]], og det var i hans tid at det i kongebrev av 6. mai 1682 ble endelig bestemt at Stavanger stift heretter skulle hete [[Christiansand stift]], og at både han som stiftamtmann, og [[Jacob Jensen Jersin]] som [[biskop]], skulle bosette seg i [[Kristiansand]]. Begge protesterte. Rosenkrantz nevnte spesielt at i Stavanger praktiserte man ennå «''den gamle norske høflighet godvilligen å sende''» matvarer til stiftsamtmannens kjøkken uten å ta seg betalt - en skikk som ikke fantes i Kristiansand, «''en skarp og mager''» by som han sammenlignet med «[[Galilea]]», i kontrast til Stavanger som «[[Kanaan|Canaans land]]». Sommeren 1683 måtte han like fullt bosette seg i Kristiansand, og samme høst ble han utnevnt til stiftsamtmann over [[Lister og Mandals amt]].<ref>[[Sverre Steen]]: ''Kristiansands historie 1614-1814'', Grøndahl & søn, Oslo 1941 (s. 140-41)</ref>

Ludvig giftet seg i 1658 med [[Karen Mowat|Karen Axelsdatter Mowat]], datter av [[Axel Mowat|Axel Andersen Mowat]] og [[Karen Knutsdatter Bildt]]. Karen var enearving til farens store jordegods, og skal ha vært det rikeste gifte i landet. Som nygift fikk han visstnok straks overta [[setegård]]en [[Hatteberg]] i [[Kvinnherad]], men de bodde likevel først på [[Hovland]] på [[Tysnes]]. 

I Rosendal bygde de [[Skandinavia]]s minste [[slott]]. Ludvig ville heller ha bygget en [[borg]], men det var forbudt i Norge.<ref>Elin Toft: «Til minne om kjærlighet», ''[[Kvinner og klær]]'' 32/1995</ref> Han stakk snart av til København, der han håpet på et høyt [[embete]]; hans plan var å selge sin kones eiendommer i Norge og kjøpe et gods i Danmark i stedet. Men kongen kom ikke med tilbud om noe embete, tvert om var han mer opptatt av å ha lojale embetsmenn i Norge. I to år ventet Ludvig forgjeves, mens Karen satt tilbake på en byggetomt der kostnadene hauget seg opp med [[murer]]e fra [[Skottland]] og [[gartner]]e fra [[Nederland]], og ektefellen langt borte i København der han festet og ødslet bort hennes arv. Snart var paret helt forgjeldet. I brev kaller hun hans oppførsel «''ret gallschap''» (ren galskap). Han trygler henne om å ta med barna og flytte til ham i København, mens hun vil bli i Norge og står fast på at hans plass også er der. Etter to år ga han etter og kom tilbake til Norge, til en kone utslitt av skattekrav, gjeld og jordleie hun ikke fikk krevd inn. Men nå gikk Ludvig inn for å få godsets økonomi i orden, og bygningen stod ferdig i 1665.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/xl/kjaerlighetsdramaet-i-rosendal-1.14089304 Bård Skar: «Historien bak Norges eneste baroni», NRK 11. august 2018]</ref> 

Ludvig og Karen fikk barna
* [[Holger Rosenkrantz]], f. c. 1659
* [[Justine Cathrine Rosenkrantz|Catharina Justine Rosenkrantz]], f. c 1659 
* [[Fredrik Rosenkrantz]], f. c. 1661 
* Riborg Rosenkrantz, f. 4 sep. 1662, d. 1663 
* [[Christian Rosenkrantz]], f. c. 1663
* [[Axel Rosenkrantz]], f. 12 des. 1670, d. 17 nov. 1723 
* Charlotte Amalie Rosenkrantz, f. c. 1672<ref>[https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I23078&tree=reventlow Charlotte Amalie R. i slektstavle]</ref> 
* Maximilian Rosenkrantz, f. 1672, d. 1676 
* [[Sophie Amalie Rosenkrantz]], f. c. 1674 

Alle de fire sønnene døde barnløse, og dermed døde den norske grenen av den danske adelsslekten ut.

Karen døde i [[Kristiania|Christiania]] i 1675. I 1679 giftet enkemannen seg med tyske [[Clara Catharina von Stockhausen]], en tidligere [[hoffdame|kammerjomfru]] hos [[dronning Charlotte Amalie]], som senere fikk hans datter Justine som hoffdame. I det siste ekteskapet kom det ikke barn.

Som stiftsamtmann kunne ikke Rosenkrantz gjøre rede for 4.050 riksdaler han skyldte kongen i regnskapene. Men fru Stockhausen gikk i forbønn for sin mann, og gjelden ble frafalt.<ref>Sverre Steen: ''Kristiansands historie 1614-1814'' (s. 147)</ref>

I [[Stavanger]] er Ludvig Holgersen Rosenkrantz hedret med Rosenkrantz' gate på [[Våland]].