Redigerer Ludlowmassakren (avsnitt)

== Følger ==
[[Fil:Ludlow Monument Cropped.jpg|mini|Ludlow-monumentet]]
Etter hendelsen i Ludlow gikk væpnede gruvearbeidere til angrep på et dusin gruver og utstyr i et 65&nbsp;km langt område mellom Trinidad og [[Walsenburg (Colorado)|Walsenburg]]. I løpet av ti dager etter massakren sloss de også mot nasjonalgarden.<ref>http://www.du.edu/ludlow/cfhist3.html</ref> Kampene tok først slutt da den amerikanske presidenten [[Woodrow Wilson]] sendte inn føderale styrker som avvæpnet begge sider.<ref>Norwood 2002, s. 148</ref>

Nyheter om hendelsen gikk verden rundt, og ble et kamprop for UMWA, som kalte den «Ludlow-massakren».<ref name="Zinn">Zinn, H. [http://www.spunk.org/texts/places/us/sp000937.txt «The Ludlow Massacre»], ''A People's History of the United States''. ss. 346–349.</ref>

Kongressen i USA ba en komité i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]], [[United States House Committee on Mines and Mining]] om å undersøke hendelsen.<ref>House Report</ref> Rapporten fra 1915 var viktig for å få vedtatt lover mot [[barnearbeid]] og innført en [[8-timers arbeidsdag]]. [[John D. Rockefeller jr.]] engasjerte [[William Lyon Mackenzie King]], en ekspert på arbeidslivsrelasjoner og senere [[Liste over Canadas statsministere|statsminister i Canada]], for å forbedre livet og representasjonen til arbeidere i forhold til sikkerhetsforholdene ved gruvene. En lokal fagforening ble dannet.

De streikende ved Ludlow fikk likevel ikke gjennomslag for sine krav. Den nasjonale fagforeningen ble ikke godkjent, og mange av de streikende ble erstattet av nye arbeidere. Over 400 streikende ble arrestert, og 332 av dem ble anklaget for drap. Bare en av dem, streikelederen [[John R. Lawson]], ble dømt for drap i en dom som til slutt ble opphevet av Colorados høyesterett. 22 militsfolk fra nasjonalgarden, blant dem 10 offiserer, ble stilt for [[krigsrett]]. Alle ble frifunnet, bortsett fra løytnant Linderfelt. Han fikk en reprimande for å ha slått Louis Tikas.

Gruvedriften i Ludlow ble senere lagt ned, og byen er nå en [[spøkelsesby]]. Den ligger rundt 19 [[kilometer|km]] nordvest for Trinidad. Fagforeningen kjøpte senere området for teltleiren og reiste et monument over de døde, Ludlow-monumentet, i 1917. Teltområdet ble foreslått som [[National Historic Landmark]] i USA den 16. januar 2009, og skrevet inn 28. juni samme år.<ref name="McPhee">[http://www.denverpost.com/news/ci_12705764 McPhee, Mike. «Mining Strike Site in Ludlow Gets Feds' Nod.»] ''Denver Post.'' 28. juni 2009</ref> Moderne arkeologi har i hovedsak støttet de streikende arbeidernes versjon av hva som skjedde.<ref name="nhlnomdraft">{{Citation|title=National Historic Landmark Nomination: Ludlow Tent Colony Site|url=http://www.nps.gov/nhl/Fall08Nominations/ludlow%20final%20draft.pdf |format=pdf|date=Mai 2008 |author=R. Laurie Simmons, Thomas H. Simmons, Charles Haecker, and Erika Martin Siebert |publisher=National Park Service}}</ref>

[[Woody Guthrie]] skrev en sang kalt «Ludlow Massacre»<ref>[https://web.archive.org/web/20000824111029/http://members.fortunecity.com/folkfred/ludlow.html «Ludlow Massacre»]</ref> og en lignende sang om gruvearbeidere i Calumet i Michigan, «1913 Massacre».<ref>[http://www.1913massacre.com/song.html 1913massacre.com]   {{Wayback|url=http://www.1913massacre.com/song.html |date=20110707061215 }}</ref>