Redigerer Lucius Tarquinius Superbus (avsnitt)

=== Drapet på Servius Tullius ===
[[Fil:Lawrence Alma-Tadema 11.jpeg|thumb|''Tarquinius Superbus'', maleri av [[Lawrence Alma-Tadema]], kongen mottar en laurbærkrans; valmuene i forgrunnen erferer til allegorien om de høye valmuer. Se nedenfor.]]
Tullia oppmuntret sin ektemann til bedre sin posisjon, til sist overtalte ham om å velte hennes far fra tronen, og til selv å bli Romas konge. Tarquinius anmodet om støtte fra de [[Patrisier|patrisiske]] [[Det romerske senatet|senatorene]], særlig fra de familier som hadde blitt senatorer under Tarquinius den eldre. Han delte ut gaver blant dem og spredde kritikk og sladder om kong Servius.<ref name="Livius_47">Titus Livius: ''Ab urbe condita'', i. 47.</ref>

Til sist var Tarquinius klar: han dro til senatshuset med en gruppe bevæpnete menn, satte seg på tronen og sammenkalte senatorene. Han talte til senatorene, kalte Servius for en slave født av en slave, som ikke var blitt valgt av senatet og folket, slik Romas tradisjon hadde vært for valget av konge, men isteden å ha fått tronen av en kvinne, for å tilgode se de nedre samfunnsklassene over de velstående, og for ta land fra de velstående og gi de til fattige, og for å opprette posisjonen [[censor]], den som førte liste over borgerne i Roma, for det var å vise fram rikdommen til de velstående og utsette dem for folket misunnelse.<ref name="Livius_47"/>

Da Servius fikk høre om hva som skjedde i senatet, skyndte han seg av sted til, men Tarquinius gjentok anklagene mot sin svigerfar, og deretter slept han den gamle kongen ut av senatet og kastet ham ned trappene. Kongens følge flyktet, og den aldrende Servius forsøkte å komme seg til palasset, men Tarquinius’ bevæpnede folk kastet seg over ham og drepte ham.<ref name="Livius_48">Titus Livius: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D1%3Achapter%3D48 ''Ab urbe condita''], i. 48.</ref>

Samtidig red Tullia i sin [[Hestestridsvogn|stridsvogn]] til senatet hvor hun var den første som hyllet sin ektemann som konge, men Tarquinius ba henne om å ri hjem igjen, bekymret for å mengden ville angripe henne. Mens hun red tilbake, stoppet hennes fører brått og forskrekket da de kom til [[Esquilinhøyden]] oppdaget de kongens blodige lik i gaten. Tullia grep tøylene, og drev hestene framover, og vognens hjul rullet over liket og sprutet den døds blod på klærne hennes. Hun brakte således vitnemål om mordet med seg hjem, og gaten hvor hun vanhelliget den døde kongen og sin far, ble siden kjent som Vicus Sceleratus, forbrytelsens gate.<ref name="Livius_48"/><ref>[http://www.annazelli.com/vicus-sceleratus-roma.htm «Vicus Sceleratus Rione Monti (Roma)»] {{Wayback|url=http://www.annazelli.com/vicus-sceleratus-roma.htm |date=20170107080744 }}, ''Annazelli.com''</ref><ref>[http://www.scudit.net/mdstscellerate.htm «Passeggiate Scellerate»], ''Scudit.net''</ref>