Redigerer Lucius Cornelius Sulla (avsnitt)

== Den første borgerkrigen ==

Som konsul i Roma forberedte Sulla seg på å reise tilbake østover for å utkjempe den [[første krigen mot Mithridates]] etter bestilling av senatet. Men han ville etterlate seg problemer. Marius var nå en gammel mann, men hadde fremdeles ambisjoner om å lede de romerske arméene mot kong [[Mithridates VI av Pontus]]. Marius overbeviste [[tribun]]en [[P. Sulpicius Rufus]] til å sammenkalle en forsamling og endre senatets beslutning om å gi Sulla kommandoen. Da nyhetene nådde Sulla, som fremdeles lå i leir sør i Italia og var klar til å krysse over til Hellas, tok han en uvanlig beslutning. Sulla tok seks av sine mest lojale [[romersk legion|legioner]] og forberedte seg på å marsjere inn i Roma. Dette var en hendelse uten sidestykke. Ingen general før ham hadde krysset bygrensene, ''[[pomerium]]'', med sin hær. Det var så uetisk at de fleste av hans kommandanter nektet å slutte seg til ham og Sulla tok knapt noen tiltak mot dem. Livredd for dette uvanlige tiltaket flyktet Marius og hans tilhengere byen, mens Sulla konsoliderte sin posisjon og talte til senatet i harde ordelag. Han framstilte seg selv som et offer, antagelig for å rettferdiggjøre sin voldelige ankomst til byen. Borgerkrigen var fryktelig, og noen italiske byer ble ødelagt. [[Forlì]] ble ødelagt i [[88 f.Kr.]] og gjenoppbygd av praetoren [[Livius Clodius]] etterpå. Etter noen betydelige omstruktureringer av byens politiske trender og med senatets makt styrket, vendte Sulla tilbake til leiren og fortsatte den opprinnelige planen med å bekjempe Mithridates i [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]].

Med Sulla ute av veien, begynte Marius å få tilbake kontrollen over situasjonen på slutten av [[87 f.Kr.]] Med støtten fra [[Lucius Cornelius Cinna]] (svigerfar til [[Julius Cæsar]]), erklærte Marius Sullas reformer og lover ulovlige og Sulla selv offisielt i eksil. Sammen utførte Marius og Cinna et betydelig blodbad blant Sullas tilhengere og ble valgt til konsuler for året [[86 f.Kr.]] Marius døde noen få dager etter valget og [[Lucius Valerius Flaccus]] ble nominert som hans erstatter. Cinna var da i praksis herskeren av Roma og ble valgt til konsul uten motstand i de følgende årene.

Imens beseiret Sulla Mithridates i øst og i [[86 f.Kr.]] erobret han [[Athen]] og beseiret deretter [[Arkelaus (general)|Arkelaus]] ved [[slaget om Chaeronea (86 f.Kr.)|Chaeronea]] og på nytt i [[85 f.Kr.]] ved [[slaget om Orkomenus|Orkomenus]]. Mens han var i øst, var han den første romerske embetsmann som møtte en [[partia|partisk]] ambassadør, men fornærmet ham uten å vite det ved å sette seg mellom Mithridates og ambassadøren. Han forlot Østen i [[84 f.Kr.]] da han hørte nyhetene om Cinnas død.