Redigerer Lovisenberg (avsnitt)

== Historie == 
[[Fil:Lokkeberg.JPG|Løkkeberg{{Byline|Helge Høifødt}}|thumb|right]]
[[Fil:Lovisenberg map 1900.jpg|thumb|Lovisenberg omkring 1900]]

Løkken Løkkeberg har historie som [[byløkke]] tilbake til 1694 og sannsynligvis noe lenger enn det. Løkkeberg lå rett nord for [[bymarken]]. På 1730-tallet eier general Hausmann løkken. Senere på 1700-tallet blir flere naboløkker kjøpt og lagt til, særlig mens politimester Mathias Stub er eier fra 1744 til 1764. Hovedbygningen (Geitmyrsveien 67), bygget i 1756, er byens eldste gjenværende hovedbygning fra en byløkke og eneste løkkebygning i byen fra rokokkoperioden. Bygningen, som er i to etasjer, bygget i tømmer med panel og halvvalmet tak, ble i 1969 flyttet noen meter og restaurert. Til løkken hørte frukt- og urtehave, fiskedam, stall, fjøs for ti kuer. Uthusene ble revet i 1930. Løkkeberg ble fredet i 2015.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/2015/Loekkeberg-i-Oslo-Politimesterloekken ''Løkkeberg i Oslo, "Politimesterløkken"''. Riksantikvarens hjemmeside, 2015.] Besøkt 19. februar 2017.</ref>

Løkken Lovisenberg var på 1700-tallet to løkker, hvorav den ene var husmannsplass. Den eldste kjente eier er Iver Østbye, som inntil 1721 eide løkke nr. 358, som da var 35 mål stor. Navnet kommer av Louise, konen til farger Johan Gottfried Bautlen som kjøpte løkken (da kalt Tambourløkken) i 1795. Dagens løkkebygning (Lovisenberggata 15) er sannsynligvis bygget på 1820-tallet, og ble utvidet da bankdirektør [[Fritz Heinrich Frølich|Frölich]] kjøpte Lovisenberg i 1853. Han kjøper flere naboløkker, blant dem en på 11 mål fra Løkkeberg, og Koengen på 18 mål som i 1870 gir grunn til Frölichbyen i strøket som i dag heter Valleløkken.

Lovisenberg ble i 1850- og 60-årene ble etter tidens mål et stort og flott anlegg med de tilbyggene Frölich bygger på hovedbygningen, nytt fjøs med dampvarmeapparat og plass til ti kuer, stall til fire hester, park med flaggstenger til ulike lands flagg, terrasser, lysthaver, andedammer, duer, ender, perlehøns og kalkuner, et tysk esel som brakte varene til torget for salg, dammer for fisk og kreps, og i fjellveggen mot øst en grotte han fikk utminert. Frölich bodde også mange vintre på Lovisenberg, som ble et betydningsfullt sted i byen frem til Frölich døde i 1877.

Frölich testamenterte eiendommen til Lovisenberg interessentselskap, som i 1882 solgte til grosserer Oluf C. Kiær, som i sin tur ga den 69 mål store eiendommen til Diakonisseanstalten (Diakonissehuset). Anstalten flytter til Lovisenberg fra [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] 1/5 i 1888. Blant virksomhetene var sykepleierutdanningen, som var Norges første da [[Cathinka Guldberg]] startet den i 1868. I 2009 fikk plassen ved Diakonissehusets bygning navnet [[Cathinka Guldbergs plass]] – plassen der det fra 1966 har stått en statue av henne.

Diakonissehusets sykehus, i dag [[Lovisenberg diakonale sykehus]], flyttet i 1895 fra [[Grønland]] til ny bygning på Lovisenberg. Sykehuset har bygget ut i flere etapper. I dag er sykehuset et aksjeselskap der Diakonova og Diakonissehuset eier 50% hver. På sykehusområdet ligger også kapell og museum.

Christiania Selvbyggerforening kjøpte grunn på Løkkeberg og oppførte fire treetasjers gårder med seks leiligheter i hver som sto ferdig i 1880 (Geitmyrsveien 51-57).

[[Fil:Folkehelsa1930.JPG|thumb|right|Statens institutt for folkehelse, bygget 1930{{Byline|Helge Høifødt}}]]
I 1885 var Geitmyrsveien frem til nr. 65 og Løkkebergveien 2 og 4 (fra 1901 Lovisenberggata) bebygget.

I 1892 kjøper Sebbelows stiftelse Lovisenberggata 6 og oppfører et hjem for ugifte mødre. Dette var den første av en rekke sosiale institusjoner på Lovisenberg. Hovedbygningen på Løkkeberg leies fra 1912 ut til Odd Fellowordenen som driver Veslehjemmet for barn med medfødt syfilis. Hjemmet reiser i 1930 sin egen bygning nord på tomten, som i dag er Markushjemmet (del av sykehuset).

I 1912 står Lovisenberg kirke ferdig, oppført for Diakonissehuset.

I 1927 reises den store bygningen for Norges Tannlegehøyskole (Geitmyrsveien 69).

I 1930 tas nybygget til Statens institutt for folkehelse i Geitmyrsveien 75 i bruk (langs Griffenfeldts gate), finansiert av staten og [[Rockefeller Foundation]]. I 1956 kom virologibygget, og i 1995 vaksinebygget for institusjonen som fra 2002 heter [[Nasjonalt folkehelseinstitutt]].