Redigerer
Lov om større myndighet for ugifte kvinner
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forutsetninger for loven av 1845 == I 1845 da loven om utvidet myndighet for ugifte kvinner kom, var dette trolig et resultat av det praktiske behovet for å sysselsette ugifte kvinner, slik at de kunne forsørge seg selv. Loven fulgte tett etter [[Håndverksloven]] av 15. juli 1839, og [[Handelsloven]] av 8. august 1842, som begge inneholdt flere såkalte «kvinneparagrafer».<ref>{{Kilde bok|tittel = Kvinner og næringsrett : kvinneparagrafene i håndverksloven av 1839 og handelsloven av 1848 [i.e. 1842] |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708042|forfattere = Mordt, Gerd|utgivelsesår=1993|utgivelsessted=Oslo|utgiver=[Universitetet i Oslo], IKS, Avdeling for historie, Tingbokprosjektet|isbn=8299187087}}</ref> Disse hjalp nok til å bane vei for denne utvidelsen av ugifte kvinners myndighet, da de ble raskt etterfulgt av 1845-loven. Vi ser deretter at det kommer flere utvidelser i myndighet, med full myndighet til ugifte kvinner og enker i 1863, og full myndighet til gifte kvinner i 1888. I 1888 var således alle norske kvinner myndige igjen<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Kvinners rettslige handleevne på 1600- og 1700-tallet, med linjer fram til gifte kvinners myndighet i 1888|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092138001|forfattere = Sandvik, Hilde|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Unipub|utgivelsesår=2002|isbn=8299187087}}</ref> Det første utspring av kvinnekamp ser vi på slutten av 1700-tallet, hvor idéer fra den franske revolusjon; frihet, likhet og brorskap, førte til en ny feministisk tankegang gjennom for eksempel [[Mary Wollstonecraft]], Kvinner hadde tidligere tilhørt privatsfæren, men deltok utover 1800-tallet i økende grad i det offentlige rom. I Norge er særlig [[Camilla Collett]] kjent for å ha tatt til ordet for kvinnesaken. Selv om lovene ga kvinner juridisk frihet de ikke hadde kjent på nesten 300 år, var det fremdeles grunnleggende mangler i myndigheten. For eksempel innebar ikke myndighet, gjennom lovene som kom på 1800-tallet, full kvinnelig stemmerett.<ref name=":0" /> Full [[kvinnelig stemmerett]] kom i 1913.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon