Redigerer Louis Pasteur (avsnitt)

== Verk og oppdagelser i detaljer ==
Pasteur gjorde flere vitenskapelige oppdagelser. I et tidlig arbeid demonstrerte han [[kiralitet]] i molekyler, det vil si at disse finnes i en «venstrehendt» og en «høyrehendt» utgave. Han oppdaget [[anaerob]]iose, at noen organismer kan utvikle seg og leve uten oksygen. Gjennom forsøk bidro han også til å avvise teorien om [[spontan generasjon]] av liv, og banet veien for den moderne teorien om [[bakterier]] som grunnlag for sykdom. Pasteur hjalp fransk landbruk og industrier, som ølbrygging, vinmaking og silkeproduksjon, og lette etter kurer for sykdommer hos dyr og mennesker. Han arbeidet mye med [[gjæring]] og [[parasitt]]er, og laget tidlige [[vaksine]]r.

=== Kiralitet ===
[[Fil:Pcrystals.svg|miniatyr|Tegning av vinsyrekrystall med samme kjemiske sammensetning, men ulik oppbygging i rommet.]]
Tidlig i karrieren, i 1848, undersøkte Pasteur hvorfor [[vinsyre]] av organisk opphav var [[optisk aktiv]], men [[syntetisk]] laget vinsyre ikke var det, selv om stoffene hadde nøyaktig samme sammensetning. Ved å studere krystall av syren under mikroskop, kunne han se at de fra syntetisk vinsyre fantes som speilbilde av hverandre. Ved å håndsortere de to ulike formene fikk han fram én optisk aktiv løsning som roterte [[polarisert lys]] med klokken, og én som roterte mot klokken. Med dette arbeidet grunnla Pasteur vitenskapsgrenen [[stereokjemi]].

=== Gjæring og pasteurisering ===
I tiden da Pasteur begynte sitt virke var det uklart hvorledes prosesser som gjæring og [[råtning]] foregikk. Noen mente at gjær var en slags [[katalysator]], andre at gjæren var et biprodukt av gjæringen. Én teori sa at slike organismer oppstod [[spontan generasjon|av seg selv]], en annen at mikroorganismer måtte tilføres fra noe annet. 

I 1849 gjorde [[Jean-Baptiste Biot]] Pasteur oppmerksom på at [[amylalkohol]]er var optisk aktive. Pasteur mente det var lite sannsynlig at dette kom av at alkoholmolekylene «arvet» egenskapene til sukker de ble laget av, og at det mer trolig var levende celler som laget asymmetriske molekyl.

I 1856 fikk Pasteur i oppdrag av bryggeren Bigot i Lille å finne ut hvorfor [[rødbeter]] som gjæret av og til produserte [[melkesyre]] i stedet for den ønskede alkoholen. Undersøkelser med mikroskop viste at alkoholen bare inneholdt runde gjærceller, mens de surnede produktene også hadde små stavformede celler. Ut ifra dette kunne Pasteur slutte at det var gjær som omdannet sukker til alkohol, mens andre mikroorganismer – her [[bakterier]] – kunne gjøre brygget surt. Etter å ha funnet fram til at mikroorganismer gjorde at ulike typer drikke ble dårlige, kunne Pasteur finne fram til motmiddel. 

[[Fil:Experiment Pasteur.png|mini|Illustrasjon av et Pasteur-eksperiment. Væske som er vernet av et langt glasrør blir ikke utsatt for mikroorganismar, men væske som står åpen blir det.]]
Fremdeles visste man ikke hvor mikoorganismene kom fra. For å teste teorien om [[spontan generasjon]] gjorde Pasteur forsøk der han kokte næringsrik [[buljong]] og lot den være åpen mot luft, men hindret andre stoff i å komme inn i flasken, ved hjelp av filter eller et langt bøyd rør. Forsøket viste at ingenting tok til å vokse av seg selv i den steriliserte buljongen. Sporer til liv måtte tilføres utenfra, for eksempel fra luften. Pasteur ble med dette en av grunnleggerne av [[mikrobiologi]]. 

Pasteur fant nå fram til praktiske måter å bruke den nye kunnskapen på. I [[Orléans]] studerte han prosessen som gjorde vin til [[eddik]], og fant fram til at det var visse bakterier som dannet eddiksyre. Om en brukte rene kulturer av disse kunne en raskt produsere eddik av god kvalitet. Under forsøkene fant Pasteur også ut at bakteriene ville dø dersom de ble utsatt for temperaturen 65° C. 

I 1864 fikk han i oppdrag av [[Napoleon III]] å hjelpe vindyrkerne mot at vinen ble sur under leggingen. Pasteur viste at en kunne drepe bakterier ved å varme vinen til 57° C. Etter at [[vinsmaking|vinsmakere]] hadde slått fast at smaken ikke var blitt forringet, kunne en ta i bruk framgangsmåten [[pasteurisering]] for å sikre vin mot å bli dårlig. Pasteur tenkte aldri på å pasteurisere melk, men dette er i dag en svært vanlig prosess.

En annen ting Pasteur studerte var virkningen av oksygen på gjærceller. Han demonstrerte også noe en hadde hatt mistanke om, at det fantes bakterier som kunne leve uten oksygen. Han kalte disse ''anaerobe'', «uten luft», og kalte de som trengte luft ''aerobe''. Han oppdaget også [[Pasteureffekten]], der gjæring blir forhindret av oksygentilførsel fordi gjær vokser på ulike måter med og uten luft.

=== Sykdomsarbeid ===
[[Fil:Meyers b14 s0826a.jpg|mini|Pasteur studerte livssyklusen til [[silkeorm]]er for å hjelpe europeisk silkeindustri mot sykdom.]]
==== Silkeormer ====
Fra 1865 til 1869 arbeidet Pasteur med sykdommer hos [[silkeormer]]. Alle silkeproduserende land bortsett fra Japan opplevde på denne tiden at silkeormer døde eller ikke spann [[kokong]]er, og hadde store tap. Gjennom flere opphold i [[Alès]] sør i Frankrike studerte han den nye sykdommen ''pébrine'' og den tidligere kjente ''flacherie''. Selv om Pasteur gjorde flere feilslutninger i arbeidet – han regnet de to sykdommene for å være den samme, og avviste at den kunne være forårsaket av [[parasitt]]er slik andre forskere hadde foreslått – klarte han å finne løsninger mot begge. Pasteur skilte etterhvert mellom den [[dysenteri]]lignende flacherien og andre infeksjoner. Han fant også ut at denne sykdommen kunne ha ulike årsaker – mikrobe eller ikke-mikrobe. Den førstnevnte formen er blitt kjent som «flacherie de Pasteur» eller «ekte flacherie».<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=99YwOQnsgGUC&pg=PA306&lpg=PA306&dq=Flacherie+pasteur&source=bl&ots=sCZ6l28TFO&sig=HUO0whDP0Y-qGWvXAGwPp8A7EiI&hl=en&ei=mIojTNiIOtSC_QbehdmWBQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CCgQ6AEwAw#v=onepage&q=Flacherie%20pasteur&f=false Flacherie Virus] i Harvard / Tanada / Kaya, 1993</ref>

Pebrin gav seg ofte utslag i svarte flekker og frie celler. Pasteur sporet desse cellene til alle livsstadine til silkeormen. I et forsøk gav han også slike celler til ein frisk silkeorm, som så utviklet sykdom. Han merket seg også at levekår, som temperatur, luft- og fôrkvalitet, renhet og adskillelse av larvene hadde noe å si for graden av sykdomsutvikling, og begynte dermed å se sammenhengen mellom [[miljø]] og sykdom. 

Ved å undersøke silkeormene i mikroskop og bare bruke egg fra de som ikke hadde slike tegn, fikk han fram sykdomsfrie insekt. Flacherie har ikke ytre tegn, men gjør silkeormene sløve slik at de ikke spinner kokonger, som gir silken. Pasteur fant rammede larver ved å ta ut de som var trege til å klatre på løv før de skulle spinne kokonger. Ved å lære silkeormdyrkerne hvordan de kunne eliminere syke dyr hjalp han den europeiske silkeindustrien på beina igjen. 

[[Fil:Louis Pasteur in Pouilly-le-Fort (Illustration - 1881).jpg|miniatyr|Pasteur vaksinerer sauer i Pouilly-le-Fort. Illustrasjon fra 1881.]]
==== Bakteriesykdommer i dyr og mennesker ====
I 1877 tok Pasteur fatt på videre studium av sykdommer i husdyr og mennesker. Han studerte [[miltbrann]] (anthrax), i husdyr, og gjorde forsøk som viste at denne ble forårsaket av bakterier. Så rettet Pasteur en tid arbeidet mot [[hønsekolera]]. I et forsøk der hønene skulle infiseres med kolerabakterier ble det ved en feil gitt svekkede bakterier (assistenten [[Charles Chamberland]] hadde tatt ferie og gav hønene en måned gamle bakteriekulturer). I stedet for å dø av sykdommen ble hønene bare litt syke, og frisknet så til. Pasteur gjettet at de ville ha utviklet [[immunitet]], slik dyr som hadde overlevde miltbrann gjorde det, og dette viste seg å være rett. Pasteur utviklet nå også en miltbrannsvaksine på samme vis. Her benyttet han egentlig en metode utviklet av sin rival, [[Jean-Joseph-Henri Toussaint]], men hevdet offentlig at han hadde svekket miltbrann-bakterien ved å utsette den for oksygen. Først etter å ha fått patent på vaksinen klarte Pasteur å framstille den på denne måten. Påstanden om en kur ble først møtt med skepsis, men et forsøk med vaksinerte og uvaksinerte dyr viste nytten av vaksinen. Denne metoden å vaksinere på, der en selv laget svekkede bakterier, var ny. Tidligere hadde en brukt naturlig forekommende svakere smittestoff til dette, som [[kukopper]] mot [[kopper (sykdom)|kopper]].

[[Fil:Streptococcus pyogenes.jpg|mini|''[[Streptococcus pyogenes]]''-bakterier, som blant annet kan føre til [[barselfeber]], under et [[mikroskop]].]]
Pasteurs forsking på mikroorganismer som sykdomsårsaker hadde også innvirkning på hvorledes en forstod infeksjoner av mennesker. Han studerte [[barselfeber]], som var svært dødelig på denne tiden, og identifiserte [[streptokokker|streptokokk-bakterien]] som forårsaket sykdommen. Han oppdaget også [[stafylokokker]]. Pasteur mente en kunne eliminere bakterier gjennom oppvarming, bruk av filter og kjemiske midler. Han oppfordret også leger til å vaske hendene hyppig og bare bruke utstyr som var blitt sterilisert, for eksempel gjennom oppvarming, og ikke bruke samme utstyr på forskjellige pasienter. Den britiske kirurgen [[Joseph Lister]] ble inspirert av Pasteur til å bruke [[antiseptika|antiseptiske middel]] til å vaske sår og kirurgisk utstyr, noe som kraftig reduserte infeksjoner ved inngrep. Mens hygiene innen medisinen var blitt foreslått tidligere, for eksempel av [[Ignaz Semmelweis]], hadde Pasteur nok faglig tyngde til at man lyttet til ham. Som kjemiker ble han likevel ikke helt godtatt av legestanden.

[[Fil:Louis Pasteur und Metschnikow.jpg|miniatyr|Pasteur og [[Ilja Metsjnikov]] sammen med barn behandlet for rabies.]]
==== Rabies ====
Pasteur begynte deretter arbeid med [[hundegalskap]], [[rabies]]. Denne sykdommen blir forårsaket av et [[virus]], som er mye mindre enn bakterier, og som ingen til da hadde sett. En visste dermed ikke engang hvor smittestoffet satt. Pasteurs forskning slo fast at mikroorganismene som forårsaket sykdommen hovedsakelig satt i [[sentralnervesystemet]]. I 1885 fikk han utviklet en svak form av viruset ved å infisere kaniner og deretter tørke det rammede nervevevet deres med [[Pierre Paul Émile Roux|Émile Roux]]. Samme år utførte han de første forsøkene på mennesker som var blitt bragt til sykehus med mistanke om rabies. Pasteur publiserte ingenting om de to første forsøkene, der han vaksinerte en mann ved navn Girard, som ikke utviklet rabies, men som kanskje heller aldri var smittet, og ei jente, Julie-Antoinette Poughon, som døde dagen etter, trolig på grunn av tidligere utviklet rabies. En måned senere, i juli, kom niårige Joseph Meister til sykehuset etter å ha blitt skambitt av en hund. Etter overveielse valgte Pasteur å prøve vaksinen på ham. Meister ble frisk, og Pasteur ble hyllet som redningsmannen fra den fryktede sykdommen.

Det er ikke helt sikkert at Pasteur reddet Meister fra rabies. Det finnes ikke bevis for at hunden hadde sykdommen, og bittene trengte heller ikke å ha smittet om den hadde hatt det. Vaksinen hadde likevel virket – da Pasteur injiserte Meister med rabiessmitte som ville vært dødelig, utviklet han heller ikke rabies. Rabiesvaksinen ble internasjonalt utbredt, brukt av russere og briter, og noe senere av mer skeptiske tyskere.