Redigerer Lothar I av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

=== Riket brytes opp ===
[[Fil:Denier sous Lothaire Ier de France.jpg|thumb|left|Denier preget av Lothar I.]]
{{Karolingerne}}
Lothar hadde forhandlinger med sine to helbrødre Pipin og Ludvig (kalt for «den tyske» grunnet lokaliseringen av hans rike) hvor han antydet at de ville bli de neste som ville få sine riker redusert til fordel for deres yngste halvbror. Misnøyen brøt ut i regelrett krig mellom faren og de tre sønnene, keiseren og de tre kongene, i 830. De tilbrakte det neste tre årene i jevnlig strid over delingen av riket. I 833 fikk brødrene overtaket da de fanget sin far og deres lille halvbror og fikk satt dem under forfaring. Lothar krevde tronen som keiser. Historikeren [[Nithard]] fortalte at «Han holdt sin far og Karl i fri forvaring, og beordret munkene til å holde Karl med selskap; de skulle få ham til å vende seg til munkelivet, og oppfordre ham til å ta det selv.»<ref name="Bauer_429"/>

Unge Karl lot seg ikke friste av klosterlivet, og faren Ludvig sendte i hemmelighet et forslag til to av sønnene, Pipin og Ludvig den tyske, hvor han lovte å gi dem større rike hvis de kjempet sammen med ham mot den eldre broren Lothar. «Løftet om mer land gjorde dem mer enn ivrige etter å føye seg,» bemerket Nithard.<ref name="Bauer_429"/> Ludvig den fromme dukket uventet opp ved en offentlig forsamling, og Lothar sto brått alene mot faren og sine to brødre. Han ble tvunget til reise tilbake til Italia og sverge en ed på at han ville være fornøyd med kun sitt eget kongerike for resten av livet.<ref name="Bauer_429"/><ref>Nithard: ''Histories'', 2, i: Scholz, Bernard Weber; Rogers, Barbara (1970): ''Carolingian Chronicles'', s. 130</ref> Ludvig den fromme ble gjeninnsatt i 831 og han fratok Lothar hans keiserlige tittel. Han ble også fratatt Italia som ble gitt til unge Karl.

Det andre opprøret ble tilskyndet av [[Angilbert II av Milano|Angilbert]], erkebiskop av Milano, som overtalte Lothar til å bryte med sin far. I 834 ble Ludvig den fromme avsatt på nytt. Lothar, via lojaliteten til [[langobarder|langobardene]] i nordlige Italia og senere forsoninger, beholdt Italia og posisjonen som keiser gjennom alle de gjenværende delingen av riket.

I 838 døde Pipin uventet i Aquitaine, og Ludvig den fromme bestemte at halvbroren Karl, som hadde styrt Alemannia i mindre enn et år, skulle overta hans kongerike. Folket i Aquitaine gjorde opprør og utropte sin egen konge: Pipins sønn [[Pepin II av Aquitaine|Pipin II]]. Resultatet at Ludvig den fromme hadde mistet en del av sitt rike.<ref name="Bauer_429"/> Frankerne kalte nå den yngste sønnen for Karl den landløse, men det ble formidlet som Karl den skallede, noe som var ironisk ment da han hadde hår, og hvor den ironiske mangelen på hår henviste til hans mangel på besittelser i kontrast til sine brødre.<ref>Lebe, Reinhard (2003): ''War Karl der Kahle wirklich kahl? Historische Beinamen und was dahintersteckt''. Dt. Taschenbuch-Verlag.</ref><ref>[http://carmichaeldigitalprojects.org/hist447/items/show/125 «Charles The Bald»] {{Wayback|url=http://carmichaeldigitalprojects.org/hist447/items/show/125 |date=20180415203619 }}, ''Medieval European History''</ref>

Ludvig besluttet isteden å gi Karl en del av sitt eget kjerneområde, [[Neustria]], og døde selv i 840. Karl den skallede ble da frankernes konge. Ludvig sendte de keiserlige verdighetssymboler til Lothar i Italia, nå 45 år gammel, som på tross av tidligere delinger av riket, kreve hele Frankerriket underlagt seg selv. Karl satt på sin fars trone i Neustria, Ludvig den tyske satt i Bayern og Aquitaine var styrt av hans nevø Pipin II. Ingen av brødrene var villige til oppgi sine besittelser til fordel for den eldste broren Lothar. Krig brøt ut igjen og raste i ytterligere tre år.<ref name="Bauer_430">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 430</ref> De to av brødrene Karl og Ludvig den tyske allierte seg i felles sak mot Lothar, som fikk sin nevø Pipin II på sin side. Krigen kulminerte med et avgjørende slag som ble utkjempet ved [[Slaget ved Fontenoy|Fontenoy]] i nærheten av [[Auxerre]] den 25. juni 841. Begge sider med rundt 150 000 menn og i henhold til historikeren [[Andreas Agnellus]] fra [[Ravenna]] ble rundt 40 000 menn drept i slaget, skjønt tallene er antagelig overdrevne.<ref>Joseph, Eric (2006): ''Struggle for Empire'', Cornell University, ISBN 0-8014-3890-X, s. 103</ref> Pipin II beseiret Karl den skallede, men Lothar ble beseiret av Karl den tyske. Pipin vendte tilbake til Aquitaine og fortsatte krigen med Karl den skallede. Lother flyktet til [[Aachen]]. Til tross for det knusende nederlaget for Lothar fortsatte krigen i ytterligere to år fram til august 843 da [[fredsavtalen i Verdun]] ble signert. Fredsforhandlinger begynte tidligere. I juni møtte brødrene på en øy i elven Saône hvor de ble enige om et arrangement som utviklet seg etter vanskeligheter og forsinkelser til avtalen i Verdun. Den var den første av flere avtaler som sikret at det karolingiske riket ble delt i tre kongeriker mellom de tre overlevende sønnene til Ludvig den fromme:

[[Fil:Middle Francia 843.svg|thumb|Det kortvarige Mellomfrankerriket som ble opprettet for Lothar ved Verdun i 843.]]
* Lothar fikk Mellomfrankerriket (latin: ''Francia Media''), et rike som ble opprettet av avtalen. Det besto av kongeriket Italia og frankiske området mellom [[Østfrankerriket]] og [[Vestfrankerriket]], området mellom elvene [[Rhinen]] og [[Schelde]], den frisiske kysten mot Nordsjøen, det tidligere kongeriket Burgund (unntatt en vestlige del som senere ble kjent som [[Bourgogne]]) og [[Provence]].<ref name="Riddle_207">Riddle, John M. (2016): [https://books.google.no/books?id=gx53CwAAQBAJ&pg=PA207&dq=Middle+Francia&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjQwuDCibvaAhUFdCwKHTVoClYQ6AEIMjAB#v=onepage&q=Middle%20Francia&f=false ''A History of the Middle Ages, 300–1500''], Rowman & Littlefield, s. 207</ref> I avtalen beholdt han tittelen som keiser, men hans overherredømme over sine brødres riker var begrenset til kun nominelt.<ref>Heer, Friedrich (2002): ''The Holy Roman Empire'', Phoenix, s. 20</ref> Hans land utviklet seg senere til å bli [[Nederlandene]], [[Lorraine]], [[Alsace]], [[Burgund]], [[Provence]] og [[Italia]].
* [[Ludvig den tyske]] fikk [[Østfrankerriket]], som senere ble Tyskland.<ref name="Riddle_207"/>
* [[Karl den skallede]] fikk [[Vestfrankerriket]], som senere ble Frankrike.<ref name="Riddle_207"/>

Lothars rike, Mellomfrankerriket, hadde innebygde vanskeligheter. Dens lengde, fra Middelhavet og til Nordsjøen med Alpene som delte det, og dens utsatte landgrenser med svak indre kommunikasjon, var en kunstig enhet som snart fragmenterte. Lothar avga snart Italia til sin eldste sønn [[Lothar II av Det tysk-romerske rike|Lothar II]] og forsøkte administrere sitt nye kongerike. Han ble opptatt av jevnlige krangling og forsoninger med sine brødre og fåfengte anstrengelser på å beskytte sin landområder fra angrep fra nordboere (slik norrøne [[viking]]er var omtalt i frankiske skrifter) og [[sarasenere]] (muslimske pirater i Middelhavet).<ref name="Britannica"/> I 845 ledet grev [[Fulcrad]] i [[Arles]] et opprør i [[Provence]]. Lothar kom ned og tvang dem til å overgi seg.<ref name="Reuter">Reuter, Timothy (1992): ''The Annals of Fulda''. Manchester Medieval series, Ninth-Century Histories. II. Manchester: Manchester University Press, s. 24, note 5</ref> Fulcrad ble forsont med keiseren innen året etter da han fulgte Lothar på en militær ekspedisjon mot sarasenerne i Italia.<ref>Poupardin, René (1901): [https://archive.org/details/leroyaumedeprove00poupuoft ''Le royaume de Provence sous les Carolingiens (855–933?)'']. Paris: É. Bouillon, s. 3-4</ref>