Redigerer Lothar Bisky (avsnitt)

===Karriere===
Fra [[1980]] til [[1986]] arbeidet han som dosent ved ''Akademie für Gesellschaftswissenschaften beim Zentralkomitee der SED''. I [[1986]] ble han professor for film- og fjernsynsvitenskap og rektor i høyskolen ''Hochschule für Film und Fernsehen'' (HFF) i [[Potsdam]].

For offentligheten ble han første gang synlig da han talte på den største demonstrasjonen under den fredelige revolusjonen i DDR på [[4. november]] [[1989]] på [[Alexanderplatz]] i Berlin med 500000 deltakere.

Lothar Bisky var første gang leder for SEDs etterfølgerparti, som da het ''[[Partei des Demokratischen Sozialismus]]'' (PDS), fra [[1993]] til [[2000]]. I [[2003]] ble han igjen valgt til partiets leder. Fra [[2007]] etter sammenslåingen med partiet [[Arbeit & soziale Gerechtigkeit – Die Wahlalternative|WASG]] til partiet ''Die Linke'' var han partiets leder sammen med [[Oskar Lafontaine]]. I valget [[2009]] ble han medlem i Europaparlamentet. Derfor stilte han ikke igjen i valget til partileder i ''Die Linke'' i [[2010]].

Lothar Bisky er omstridt på grunn av sin mulige [[Stasi]]-fortid. Ved valget i [[2005]] ble han valgt inn i [[Forbundsdagen]] og forsøkte å bli valgt til en av parlamentets 6 visepresidenter. Han tapte i alle fire valgomgangene på grunn av de andre partienes skepsis mot ham som følge av mistankene om hans Stasi-fortid. Det såkalte [[Rosenholz-arkivet]] inneholder to kartotekkort hvor Bisky fra [[1966]] er registrert i Stasis utenlandsetterretningstjenste [[Hauptverwaltung Aufklärung|HVA]] med dekknavnet «Bienitz» og fra [[1987]] med dekknavnet «Klaus Heine». Bisky hevder å ha hatt «de vanlige kontaktene» til Stasi, men nekter for å ha underskrevet en forpliktelseserklæring.

Da Lothar Bisky ble rektor i filmhøyskolen HFF i Potsdam, ble han et emne til Stasis Hovedavdeling HA XX/7 som var ansvarlig for kontrollen av radio, film og TV. Overfor HA XX/7 beskrev HVA Lothar Bisky som «en pålitelig kamerat» som «strengt følger anvisninger og alltid er ærlig overfor Ministeriet for statssikkerhet».<ref>«Akte Bisky: 'Ein zuverlässiger Genosse'», i ''Frankfurter Allgemeine Zeitung'', 7. november 2005.</ref>

I [[2007]] betvilte Bisky i offentligheten at det hadde eksistert en formell ordre om å skyte flyktninger ved [[Berlinmuren]], til tross for at drapene på flyktninger er allment kjent. Uttalelsen ble kritisert også av folk innenfor hans eget parti.