Redigerer Lorenz Jaeger (avsnitt)

===Erkebiskop av Paderborn===
Den 10. august 1941 ble Jaeger utnevnt til [[erkebiskop]] av Paderborn av [[pave Pius XII]]. Han ble bispeviet den påfølgende 19. oktober av titulærbiskop og [[nuntius]] [[Cesare Orsenigo]], med biskopene  [[Joseph Machens]] av [[Hildesheim]] og [[Augustinus Baumann]] (hjelpebiskop i Paderborn) som medkonsekrerende. 

Jaeger var fra tidlig av engasjert i økumeniske spørsmål og tok mange initiativer i dette henseende. Blant annet var han involvert i grunnleggelsen av et «økumenisk seminar». Allerede under krigen utviklet han sammen med [[Karl Rahner]] og [[Romano Guardini]] konsepter for å fremme økumenisk dialog og forsoning mellom de kristne av forskjellige trosretninger.

Sammen med den protestantiske biskop av [[Oldenburg]], [[Wilhelm Stählin]], ledet han allerede i 1946, kort etter krigsslutt, en arbeidskrets av katolske og protestantiske (evangeliske) teologer, den såkalte «Jaeger-Stählin-Kreis».

Fra 1962 til 1965 deltok erkebiskop Lorenz Jaeger [[Andre Vatikankonsil]], med [[Heribert Mühlen]] som sin  ''peritus'', eller teologiske ekspert.<ref>{{cite book |last=Vondey |first=Wolfgang |title=Heribert Muhlen: His Theology and Praxis: a New Profile of the Church |publisher=University Press of America |location=Dallas |year=2004 |isbn=0761828176 }}</ref> Erkebiskopen fremholdt Kirken var kommet til «avslutningen av [[konstantinianisme|den konstantinianske era]],» og trengte til en oppdatering av presentasjonen av sin lære som tiden skred frem.<ref>TIME Magazine. [https://web.archive.org/web/20121018033954/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,829210-2,00.html Council of Renewal] 5. oktober 1962</ref>