Redigerer Loke (avsnitt)

== Mytologiske karaktertrekk ==
[[Fil:Once again the buzzing fly came in at the window (1901) by Arthur Rackham.jpg|thumb|«Atter en gang kom en surrende flue flyende inn gjennom vinduet», tegning av Arthur Rackham (1901). I ''Skaldskaparmål'' er det beskrevet hvordan Loke i form av en flue forstyrret dvergen Brokk. Forgrunnen dvergens bror Sindre som gjorde hammeren Mjølner.<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget. 2002. ISBN 82-521-5961-3. Side 355.</ref>]]
Loke er jotne ved sin far [[Fårbaute]], men han var samtidig [[Odin]]s fosterbror.{{tr}} Den norske religionshistorikeren [[Gro Steinsland]] mener at han karakteriserte et bindeledd mellom æsene og jotnenes slekter, og hans funksjon understreket i hvilken grad gudene var avhengig av og ikke kunne eksistere uten jotnenes krefter.<ref name=steinsland230>Steinsland (2005) s. 230</ref> Denne tvetydighet understrekes også av hans evner som formskifter. I ulike fortellinger opptrer han blant annet som en [[hest|hoppe]], [[seler|sel]], [[laks]] og [[fluer|flue]]. Lokes bakgrunn rommer derfor en stor del av forklaringen på hans handlinger i mytene, og hvorfor han i noen tilfeller hjelper gudene samtidig som han bærer en stor del av skylden for Ragnarok.

I kildene beskrives han som vakker av utseende, mens samtidig som den mest lumske av gudene. Som mytologisk figur er han [[psykologi]]sk bortimot like komplisert som Odin, men Loke er ikke entydig ond; i noen av mytene opptrer han som gudenes medhjelper og med hans råd hjelper han dem ut av en plutselig krise; eksempelvis ved [[Trymskvadet|Tors brudeferd]] hvor han redder Tor ut av farlige situasjoner, og i myten om [[Tjatse]] greier han å få [[Idunn]]s livsepler (som ga evig liv) tilbake til Åsgard. Men i andre situasjoner er Loke gudenes hovedmotstander og den som til sist fører til deres fall. Sammen med Tor og Odin er han den av gudene som oftest opptrer i mytene, og det må bety at han har hatt en avgjørende betydning i det mytologiske systemet.<ref>[[#davidson1964|Davidson (1964)]] s. 176</ref> 

Den [[Australia|australske]] religionsforsker [[Margaret Clunies Ross]] mener at mytene skal forstås i en overordnet [[kronologi]]sk ramme. I den første tid er han gudenes fortrolige medhjelper mot de destruktive jotnekreftene og redder dem fra adskillige kriser. Etterhvert utvikler han seg til gudenes motstander i takt med hans egen ætt jotnene snytes og blir bedratt av gudene. Derfor får han blinde [[Hod]] til å skyte den pil, som var gjort av [[misteltein]] ettersom Loke visste at det var det eneste som kunne skade [[Balder]]. Slik setter Loke i gang de begivenheter som fører fram til verdens undergang i Ragnarok. Grunnen til at Loke stiller seg i spissen for jotnene ved Ragnarok var hevn for egen ætt. I perioden fram til den endelige undergangen står han bundet fast og blir pint, ikke ulikt sitt eget avkom Fenrisulven.<ref name="Clunies Ross 1994">Clunies Ross (1994)</ref>

=== Luring ===
[[Fil:Processed_SAM_loki.jpg|thumb|Loke slik han blir framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet.]]
Forskningen av norrøn mytologi har problemer med å sette Loke i bås og karakterisere ham.<ref>Gro Steinsland uttrykker det slik: «Mange [forskere] har gjort forsøk på å få et grep på Loke, men ingen har riktig lyktes med det.», Steinsland (2005), s. 229</ref> Han er vanskelig å forstå i hans todelte rolle. Han er blitt beskrevet som «bisarr, burlesk, infam og lumsk». Han er også «intelligent, leken, full av spillopper» og en «ulykkesfugl».<ref>Steinsland (2005), s. 229. Steinsland siterer her den svenske forskeren Ström, Folke (1956): ''Loki, ein mythologisches problem'', Göteborg</ref> [[Snorre Sturlason]] har beskrevet ham som blant annet «ond av sinnelag, og svært ustadig i sitt vesen. Han er foran andre i den klokskap som kalles sluhet og han bruker list til alle ting.»<ref name="Gylvaginning"/>

Det har vært fremmet at Snorres beskrivelse kan være farget av et [[Kristendom|kristent]] sinnelag, noe religionsforskeren [[Anne Holtsmark]] har argumentert for,<ref>Holtsmark (1962).</ref> og påpeker at det ordvalg som Snorre benytter stemmer overens med [[middelalderen]]s beskrivelser av [[djevelen]]. 

Lettest er det å forstå ham som hverken god eller ond, men som begge deler. Han har en mellomposisjon som luring, noe som er en mytologisk figur som ved sin sluhet lurer andre og eventuelt dummer ut seg selv; liksom andre luringer fungerer han iblant også som «kulturbringer». Som hovedfigur fungerer luringen som en form for [[antihelt]]. Luringguder bryter reglene til gudene eller naturen, stundom av ondskapsfullhet, men vanligvis, om enn utilsiktet, med til sist positive effekter. I en del kulturer er det dualistiske myter som innebærer to demiurger (verdensskapere) som skaper verden, eller to kulturhelter som ordner verden – på et komplementært vis. Dualistiske kosmologier er til stede i mytologier på alle kontinenter og viser stort mangfold og forskjeller.<ref>Zolotarjov, A. M. (1980): s. 54</ref>

Loke er kanskje ingen utpreget kulturbringer. Det eneste kulturgodset han har frambrakt er [[fiskegarn]]et. Han er heller knyttet til krisesituasjoner – som han løser etter selv ha utløst dem.<ref>Steinsland (2005), s. 234</ref>

[[Georges Dumézil]] mente å ha funnet et [[Urindoeuropeisk religion|indoeuropeisk opphav]] til Loke i [[Kaukasus]] hvor helten Syrdon i ''[[Nartsagnene]]'' ble drept på lignende vis som Balder. Dumézil mente at svikeren i fortellingen personifiserer en karaktertype som med sin raske og impulsive intelligens ledes på avveier.<ref>Littleton, C. Scott (1974): [http://books.google.com/books?id=KuSy6xW99agC&pg=PA89&lpg=PA89&dq=Georges+Dumezil+%2B+Syrdon&source=bl&ots=X6D7eusRg6&sig=hXlJnXxq_mwyLUc0QOCqnsjn598&hl=en&ei=_93mS8fOLo-NONj-iPQG&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CCIQ6AEwBA#v=onepage&q&f=false ''New Comparative Mythology: Anthropological Assessment of the Theories of Georges Dumezil''], side 89</ref>

[[Strukturalisme|Strukturalistiske]] mytetolkere anser at Loke som type er et mellomledd som formidler av motsatte poler i de rådende maktenes verden, gudene og jotnene. Eksempelvis har [[Jens Peter Schjødt]] pekt på at Lokes handlinger følger en logisk og kosmisk tidsplan; fra å være gudenes hjelper til å bli stadig mer destruktiv. Han representerer den farligste kraften i den norrøne mytologien: [[skjebne]]n, i og med at Ragnarok er spådd og uunngåelig.<ref>Schjødt, Jens Peter (1981): «Om Loke endnu en gang», ''Arkiv for nordisk filologi'' '''96''', 49-86.</ref>

[[Retrospektiv metode]] har vært benyttet for å se figuren [[Askeladden]] i [[Asbjørnsen og Moes eventyr]] som et førkristent uttrykk og overlevning, og leser således Askeladden og Loke som varianter av den samme idéen. Bruken av seint kildemateriale og retrospektiv metode er ikke uproblematisk, og mange kultur- og religionshistorikere er skeptiske til at metoden kan brukes til å forstå førkristen kultur.<ref>Andreassen, Kim E.: [http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/266655 «Med Askeladden som hjelper»]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Forskning.no'', 11. oktober 2010</ref>

=== Balders død ===
[[Fil:Loki and Hod.jpg|thumb|Loke hjelper den blinde [[Hod]] med å spenne buen, og forårsaker derved [[Balders død]].]]
Det gode forholdet som Loke har til gudene sluttet brått da det ble klart at Loke var skyld i [[Balders død]]. [[Balder]] synes å ha vært en representant for den stabile verdensorden hvor gudene kunne kontrollere kreftene i verden. Begivenhetene omkring drapet er kjent fra flere tekster, blant annet ''[[Voluspå]]'', noe som avspeiler en utbredt tradisjon i Norden for betydningen av denne myten. 

Historien, som kan sammenfattes fra flere kilder, er i hovedtrekk at Balder drømmer om sin egen død, og [[Frigg (gudinne)|Frigg]], hans mor, tar deretter alle ting og gjenstander i verden i ed på at de ikke vil skade Balder. Hun glemmer dog [[misteltein]]en. For å feire at Balders tilsynelatende usårbarhet skyter gudene på ham med pil og bue. Den blinde [[Hod]] ønsker å være med på leken og Loke i kvinneskikkelse gir ham en pil gjort av misteltein. Pilen treffer Balder og han faller død om. Etter Balders ferd til dødsriket oppsøker [[Hermod]], en annen sønn av Frigg og Odin, [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]] for å forsøke å få Balder tilbake. Hel krever at da må alle og alt i verden gråte for Balders død. Ei gammel trollkjerring ved navn Tokk eller Takk (norrønt Þokk, «takk, behag») nekter å sørge over Balder. Gudene forstår at det er Loke i forkledning, fanger ham og tenker ut en passende straff.

Diktet ''[[Balders drømmer]]''<ref name="heimskringla.no">[http://www.heimskringla.no/wiki/Balders_draumar ''Balders draumar, Vegtams-kvida''], På nynorsk ved Ivar Mortensson-Egnund. Andre utgåve, 1928</ref> handler om Odins reise til dødsrike for å spørre ei [[volve]] om betydningen av Balders drøm. Odins hensikt er at med volvens kunnskap kan det uavvendelige endres for å få innflytelse på de framtidige begivenheter.<ref>[[#malm2004|Malm (2004)]] s. 7</ref> Selv om Loke ikke direkte opptrer som figur i diktet mener den [[Sverige|svenske]] litteraturprofessoren [[Mats Malm]] at Loke er vesentlig for hele temaet i diktet ved at han implisitt må være til stede i diktets avslutning, selv om det ikke nevnes.<ref>[[#malm2004|Malm (2004)]] s. 18</ref> Diktets form er spesiell da det både inneholder elementer av [[gåte]]lek og av forhånelse (norrønt ''senna'', «trette», «kjekling»). Liksom andre volver ble hun vekket fra sin grav og ga kun fra seg svar motvillig, men diktet avsluttes med en livlig utveksling av hånsord. Tolkningen av diktet har lenge gitt problemer, men Malm foreslår at dets tema er mer knyttet til makt enn viten, tilsvarende som med det lange diktet ''Voluspå'' (''Volvens spådom'').<ref>[[#malm2004|Malm (2004)]] s. 1-7</ref>

Malm foreslår flere mulige identiteter for volven: hun kan kanskje være [[Angerboda]], mor til de tre nevnte monstre, eller Takk, hun som ved sin verging muliggjør Ragnarok og som igjen kan være Loke i forkledning. Diktet kan være en avspeiling av en eldre tradisjon, om Balder skulle begråtes ut av underverden [[Hel (underverdenen)|Hel]], hvilket forhindres av Takk som Odin tilsynelatende har møtt forut. I virkeligheten kan volven assosieres med både Angerboda og Takk selv om de rent logisk utelukker hverandre fra de øvrige beskrivelser som er kjent om dem. Men Malm påpeker at ulogiske relasjoner er ikke ualminnelige i forbindelse med myter; mytologier er ikke nødvendigvis konsistente hele vegen igjennom. Ifølge Malm er det Loke som knytter de to figurene sammen og han er selv relatert til Ragnarok. At Loke omtales som mor og ikke far til tre monstre er antagelig gjort for å håne ham. I ''[[Gylvaginning]]'' kler Loke seg to ganger ut som kvinne for å kunne få Balder drept. Balders drømmer kan være en avspeiling av parallell myte hvor Loke og Hod opptrer som dobbeltmordere (Loke tilrettelegger slik at Hod kan utføre udåden). Malm må dog konkludere at dette ikke kan avgjøres med sikkerhet, om volven er Angerboda, Takk, eller Loke, eller kun en volve, men alle figurer løper sammen i den situasjon som diktet skildrer: At Ragnarok er uavvendelig ettersom den gamle verdensorden hvor æsene kan kontrollere jotnene brytes i løpet av diktet. Det som begynte som lek med gåter (som gudene alltid har seiret over jotnene i) ender som en «senna» – det viser at Odins makt er brutt.<ref name="Malm 2004 s. 12-18">[[#malm2004|Malm (2004)]] s. 12-18</ref>

=== Lokes straff ===
[[File:The Punishment of Loki by H. L. M.jpg|thumb|left|Lokes straff, britisk tegning fra 1901.]]
[[Fil:Lokes straff ida matton 1923 stockholms stadshus.JPG|thumb|[[Ida Matton]]s marmorskulptur «Lokes straff» i parken ved Stockholms stadshus, 1923.]]
Når fordømmelsen av Loke først kommer, både for ærekrenkelsene i Æges hall, og særlig for drapet på Balder, kom den med all den tyngde som gudene kunne pålegge ham. Straffen ble omtalt i ''Voluspå'', i ledsagerteksten i [[prosa]] til ''Loketretten'', i ''Hyndluljod'' samt i ''Gylvaginning''. Årsaken til at han ble grusomt straffet framgår direkte av både ''Hyndluljod'' og ''Gylvaginning'' hvor den refereres i umiddelbar forlengelse av at [[Vale]] har hevnet Balder. I ''Loketretten'' innrømmet Loke sin skyld, men det er mer uklart i ''Gylvaginning''.<ref name="Malm 2004 s. 12-18"/>

Den mest fyldige beskrivelsen er i ''Gylvaginning'' hvor straffen er brutal: Gudene lenker ham til en grotte i [[Jotunheimen]]. Han skal stå med en [[kvernstein]] om halsen, maven og knærne slik at han ikke kan røre seg. Han skal leve uten vått eller tørt. For å sikre seg at han ikke brøt lenkene ble han bundet med tarmene fra sin sønn [[Narve]]. Æsene ville ikke gjøre seg skyldige i mord og forvandlet [[Narve]]s bror Vale til en [[ulv]] og ventet så på at brødrene skulle begynne å krangle slik brødre stadig gjør. Som ulv rev Vale sin bror i småbiter og æsene kunne da ta tarmene hans. [[Skade]], som ikke hadde tilgitt Loke for drapet på faren sin, [[Tjatse]], kom med ideen om å legge en stor [[orm]] over Loke. 

Ormen dryppet gift og galle ned på Lokes hode. Det var så pinefullt at Loke ristet og skalv, og når det skjer ristet hele fjellet han sto festet til. Lokes hustru Sigyn elsket ham så høyt at hun fulgte ham inn i grotten. Før Ragnarok står hun og holder et kar for å samle opp giften før den drypper ned på Loke. Når karet er fylt må hun tømme det, og da skjelver Loke i smerte igjen og fjellet med. Det er av den grunn det skjer [[jordskjelv]] i [[Norge]].<ref>Dette er en mytologisk forklaring på naturens krefter i form av jordskjelv. Det kan påpekes at et av de stedene i Norge hvor jordskjelv skjer hyppigst er rundt Ranafjorden ved [[Mo i Rana]], se nettside ''[http://www.jordskjelv.no/jordskjelv/norge.html Jordskjelv i Norge] {{Wayback|url=http://www.jordskjelv.no/jordskjelv/norge.html |date=20100811171309 }}'' og tidsskriftet ''Ottar'' 5/1990, og av den grunn kunne man trekke den slutning at Loke måtte være tjoret fast til et av fjellene i dette området, men det er nok å strekke underlagsmaterialet for langt.</ref>

=== Ragnarok ===
* ''Se hovedartikkel, [[Ragnarok]]''

[[Fil:Then the awful fight began by George Wright.jpg|thumb|right|Når Ragnarok begynner bryter Loke seg fri fra sitt fangenskap, og går i spissen for hæren som slåss mot gudene. Illustrasjon av George Hand Wright, 1908.]]
Som [[Fenrisulven]] og «helveteshunden» [[Garm]] skal Loke være fanget inntil [[Ragnarok]] begynner. Da vil han slippes fri og stille seg i spissen for «kaosmaktene».<ref>[[Kaos]] er et gresk begrep for urtiden, det som var til før verdens eksistens. Den norrøne dikteren av ''Voluspå'' støtter seg på en lignende ide, men kaller det for ''Gap'' ved å skildre verden som en rekke negasjoner. Urtiden er derfor [[Ginnungagap]], den norrøne verdens kaosbegrep. «Kaoskrefter» benyttes her som et begrep for de som bryter ned ordenen, men jotnene var i norrøn tankegang en like viktig faktor som gudene for å opprettholde orden, og holde [[kosmos]] i balanse. Se side 42 i Steinsland, Gro; Sørensen, Preben Meulengracht: ''Voluspå'', Pax Forlag 1999</ref> I den avsluttende krigen vil Loke møte [[Heimdall]] i tvekamp. Heimdall hogger hodet av Loke, men dør selv. 

Margaret Clunies Ross har beskrevet Balders død og Lokes straff som avslutningen på den mystiske perioden i den norrøne kosmologi. Hun mener at disse begivenheter som beseglet gudenes skjebne og som satte i gang den årsakskjede som uunngåelig førte fram til Ragnarok.<ref>Clunies Ross (1994), ss. 237</ref> I ''[[Voluspå]]'' fulgte Ragnarok umiddelbart etter begivenhetene ved Balders død og gudenes straff av Loke. Begivenhetene beskrives som en gradvis nedbrytning av den hinsidige verdensorden innen den totale ødeleggelsen finner sted. I flere av tekstene som handler om Ragnarok er det Loke som er hovedmotstanderen og som anfører for gudenes fiender.