Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

===Gårdsbebyggelse i Norge===
Det antas at skikken med å bygge mange små spesialiserte bygninger på gårdene oppsto samtidig med innføring av lafting. Fra rundt år 1900 ble nybygde uthus som regel oppført som en stor [[driftsbygning]] med de fleste funksjoner under ett tak, den såkalte [[Låve|enhetslåven]].<ref name="Hjulstad1991" /> Til omkring 1800-tallet hadde gårdene i Norge mange bygninger, ofte ett hus til hvert formål. På store gårder på Østlandet kunne det være 30 bygninger, mens det på mindre gårder var vanlig med over 10.<ref name="Tobiassen" /> 

[[Stue (bygning)|Stuen]] var bolighus med oppvarmet oppholdsrom, mens bu og loft ble brukt til både innkvartering og lager. [[Eldhus]]et fungerte som et grovkjøkken og vaskerom. Husdyrene ble holdt i egne bygninger ([[fjøs]] og [[stall]]). Dyrefôret ble ofte oppbevart i en bygning for seg ([[løe]]) og måtte bæres til fjøset hver dag.<ref name="Tobiassen">{{Kilde bok | forfatter = Tobiassen, Anna Helene | utgivelsesår = 1984 | tittel = Byggeskikk i norske bygder: et forelesningskompendium | isbn = 8255060278 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071704009 | side = }}</ref> Loft, stue og stabbur ble regnet blant «innhusene» på gården, til forskjell fra «uthus» som låve og fjøs.<ref name="Engen" /><ref name="Foreningen1929" /><ref name="Hjulstad1991" />