Redigerer Liv Ullmann (avsnitt)

=== Film og teater i Norge (1957–1965) ===
Liv Ullmann fikk hovedrollen som [[Anne Frank]] i oppsettingen av ''[[Anne Franks dagbok (skuespill)|Anne Franks dagbok]]'' i [[Rogaland Teater]] i Stavanger i 1957.{{Sfn|Haddal|2000|s=23}}<ref name="Adressa">{{Kilde www|forfatter=|tittel=Liv Ullmann 75 år |utgiver=''[[Adresseavisen]]'' |utgivelsesdato= |url=http://www.adressa.no/spesial/article8801445.ece |besøksdato=2015-11-14 }}</ref> I 1959 spilte hun [[Ofelia]] i [[William Shakespeare]]s tragedie ''[[Hamlet]]'' på det samme teateret, og Kristin Lavransdatter under dramatiseringen av [[Sigrid Unset]]s ''[[Kristin Lavransdatter#Kransen|Kransen]]''. På denne tiden hadde hun også teaterroller som Solveig i ''[[Peer Gynt]]'', Agnes i ''[[Brand]]'', Margrete i ''[[Kongs-Emnerne]]'', [[Nora Helmer]] i ''[[Et dukkehjem]]'', Rebekka West i ''[[Rosmersholm]]'' og Gretchen i ''[[Faust (Goethe)|Faust]]''.{{Sfn|Haddal|2000|s=23}} ''[[Aftenposten]]s'' tidligere hovedkritiker Odd-Stein Andersen roste gang på gang Ullmann for å ha «ytet betydelig menneskeskildring, og spesielt hos [[Henrik Ibsen|Ibsen]]».{{Sfn|Haddal|2000|s=23}}

I 1957 fikk hun også en statistrolle i [[Edith Carlmar]]s komedie ''[[Fjols til fjells]]'', hvor [[Leif Juster]] hadde hovedrollen.{{Sfn|Haddal|2000|s=23–25}} Carlmar regisserte også dramafilmen ''[[Ung flukt]]'' i 1959, og da hadde Ullmann hovedrollen. Filmen handler om de to ungdommene Gerd og Anders (Ullmann og [[Atle Merton]]), som gjemmer seg i et idyllisk småbruk sammen. Situasjonen tilspisses imidlertid når den farende fanten Bendik ([[Rolf Søder]]) dukker opp, og vekker Gerds interesse. Sven Krohn fra ''Aftenposten'' skrev at hun gjorde «et godt inntrykk som livsglad og rotløst [[proletar|proletarbarn]] med portvin og nikotin i blodet fra hun var en neve stor».{{Sfn|Haddal|2000|s=23–25}} Mange skrev imidlertid at Ullmann manglet evnen til å snakke vulgært.{{Sfn|Haddal|2000|s=23–25}} Det samme ble sagt om rolleskildringen hennes i [[Nils R. Müller]]s dramafilm ''[[Tonny]]'' i 1962. Her spilte hun en ung hore som tyster på kjæresten sin, som ender i fengsel.{{Sfn|Hambro|1998|s=98}} I 1962 fikk hun også en liten rolle som smeddatteren Eva i [[Pan (1962)|filmatiseringen]] av [[Knut Hamsun]]s ''[[Pan (roman)|Pan]]''.<ref>{{Kilde www|forfatter=|tittel=Pan |utgiver=''[[Dagbladet]]'' |utgivelsesdato= |url=http://www.dagbladet.no/film/film/?id=31555 |besøksdato=2015-11-14 }}</ref>

I 1963 fikk hun en rolle i teaterstykket ''[[Onkel Vanja]]'' som ble vist på [[NRK]]-serien [[Fjernsynsteatret]].{{Sfn|Haddal|2000|s=22}} I 1964 fikk hun tilbudet sammen med [[Joachim Calmeyer]] om å begynne på [[Nationaltheatret]], og etter en stund spilte de tittelrollene i Shakespeares ''[[Romeo og Julie]]''.{{Sfn|Hambro|1998|s=104–105}} Kritikeren [[Odd Eidem]] var misfornøyd med rolletolkningen, og skrev at Ullmann hadde talevansker.{{Sfn|Hambro|1998|s=104–105}} På nyåret 1965 fikk hun god kritikk for rolleskildringen som [[Jeanne d’Arc]] i skuespillet ''Saint Joan''.{{Sfn|Hambro|1998|s=104–105}} Dette året spilte hun også Ragna i [[Erik Folke Gustavson]]s dramafilm ''[[De kalte ham Skarven]]'', om en fisker som møter motgang etter en ulykke.